Fløyen

I går var Andreas og jeg på Fløyen. Tross svakt batteri i kameraet fikk vi tatt noen bilder av oss som bevis på at vi var der.

Andreas fant seg en ny kamerat!

Søte Andreas med Bergen i bakgrunn

... og her er meg.

Jeg vil også benytte anledningen til å gratulere Ingebjørg og Torgeir med gutten som ble født i går kveld kl. 21:41. Navnet er for lengst bestemt, og den nyfødte skal hete Andreas. Ingebjørg kunne fortelle at alt står bra til med den lille familien, og nå gleder hele klassen seg til å hilse på den lille gullungen!

Vårtegn (fotoblogg)

På vår lille tur ute i dag, ante jeg og Fride et snev av vår i lufta. Vi fikk foreviget noen av vårtegnene vi fant, og nå venter vi bare på at gradestokken skal krype over ti grader og at solen skal holde seg på himmelen litt lenger.

Isen er ikke trygg. Det er bra parkavdelingen i Bergen gjør en god jobb. Jeg hadde ikke våget meg ut her.

Vårtegn under en stein på fjellet.

Forlatt paraply; et ikke sjeldent syn i Bergen.

Dette har ingenting med våren å gjøre. Fride fikk bare en trang til å posere som mannen på skiltet.

Folkemagneten Torgalmenningen trekker mennesker enten det er vår eller vinter. Mandag ca kl. 16:00.

Apple Lisa

I 1984 var Apples datamaskin med det vakre navnet Lisa den beste og flotteste på markedet. Lisaen var den første maskinen med grafisk skjerm og desktop med ikoner og pekepil slik vi er vant til, og var svært revolusjonerende innenfor dataverdenen. Apple Lisa var naturlig nok svært dyr, en slik maskin kostet vel rundt 30-60 000 kr den gang. Historien endte heller ikke bra, Lisa ble ingen stor markedssuksess selv om den var en revolusjon i seg selv, og i 1989 ble 2 700 Lisaer gravlagt i Utah.


Lisa var likevel til stor fascinasjon for en hel del av den mannlige befolkningen, inkludert min far som innrømmet at Lisa tronet førsteplassen på hans ønskeliste på midten av åttitallet.


(Han fikk da en svært så bra Lisa i 1985, dog uten grafisk skjerm. Mon tro hvem jeg er oppkalt etter...)


"Lisa 2" (1984/85). Jeg synes den er ganske søt.

Leseuke

Vi er i uke 9. På min semesterplan står det at uke 9 er "leseuke". Alle studenter vet at det egentlig betyr vinterferie. For mitt vedkommende gjorde jeg unna ferien i uke 8, og har dermed ikke gjort stort annet enn å faktisk lese i leseuken. Jeg har ikke vært flink og lest pensum, men skjønnlitteratur.

I helgen gjorde jeg unna Gro Dahles "Huset i snøen". Den var tilsynelatende enkelt og elegant skrevet, med korte avsnitt og kapitler. Ergo ganske bra for vinterferielesning. Gjennom å lese boken fikk jeg også vinterferiens dose med snø, siden snø er et gjennomgående tema og symbol (som tittelen også indikerer). Kort sagt handler boken om en far og en datter som skjuler seg i et hus, og datteren er nysgjerrig på å finne ut hvor moren hennes har blitt av. Vi får innblikk i tankene til jenta som ikke vet hvor gammel hun er eller hvor lenge hun har vært i huset. Et hus uten verken telefon eller radio.

Det er likevel et moment som er til stor irritasjon for meg når det gjelder "Huset i snøen". Midt i bokens kjerne får handlingen en underlig og svært usannsynlig tvist, etter min oppfatning. Kanskje bør jeg her legge til at jeg ikke liker fantasy og science fiction og alt som er det jeg vil kalle umenneskelig - for det er nettopp slik boken utarter seg til å bli. En nær og fin roman blir plutselig snudd på hodet og brakt inn i helt andre dimensjoner enn vår verden. Jeg ble nesten sint etter å ha lest boken, av skuffelse. En bok som lå an til å bli svært bra innfridde ikke forventningene i det hele tatt. Kall meg gjerne konservativ, men dette ble for nymotens! Takke meg til Garborg og Vesaas.

Heldigvis har jeg nå bare et par sider igjen av "Kim Novak badet aldri i Genesaretsjøen". Det er en ikke like intelligent skrevet bok som "Huset i snøen" er (i den bedre delen), men den er koselig og lettlest. Kanskje jeg får lyst til å se filmen til og med.