onsdag 16. januar 2008

Good bye, Berlin og drømmen om Bauhaus

Min aller beste halvdel tok meg i helgen med til Berlin, en by jeg lenge har hatt sterke følelser for. Byens senere historie har favnet min nysgjerrighet og ble gjenstand for utforskning under turen vår.

I 2004 hadde jeg min første tur til Berlin og hadde ikke vært der siden. Den første turen var arrangert av skolen og bar preg av det. Jeg har derfor senere gått rundt med følelsen av å ha noe uoppgjort med byen. Filmer, musikk og andre produksjoner relatert til Berlins kulturliv har hatt en spesiell påvirkning på meg, og dragningen til byen har bare vokst.

Turen i helgen fikk altså slukket mitt begjær, jeg fikk se og ta på det jeg hadde lengtet etter, sniffe inn atmosfæren fra både øst og vest - litt som turist og litt som mingler blant Berlins innfødte.

Et definitivt høydepunkt i turen var Bauhaus-arkivet. Som jeg tidligere har uttrykket, har jeg en spesiell fascinasjon for Bahaus Dessau-skolen. Samlingen var ikke veldig stor, men inneholdt det vesentligste og det var en fryd å få se møblene, lampene og skissene jeg tidligere bare har slukt via nettet.



Andreas utenfor Bauhaus-arkivet, bygningen er tegnet av sjefen sjøl, Walter Gropius.

Bokåret 2008

Bokprosjektet mitt for 2007 gikk i vasken. Jeg klarte ikke å lese 30 bøker, jeg hadde 10 for lite. Nå er det på tide å lage en ny liste. Jeg har ikke så lyst til å slette den gamle, så for sikkerhets skyld putter jeg den her.

Sist lest (per 31.12.07)
Muleum (Erlend Loe)
Menneske og maktene (Olav Duun)
Medmenneske (Olav Duun)
I blinda (Olav Duun)
Juvikingar (Olav Duun)
Harald (Olav Duun)
Ettermæle (Olav Duun)
Samtid (Olav Duun)
Bikubesong (Frode Grytten)
The Great Gatsby (F. Scott Fitzgerald)
Men livet lever (Knut Hamsun)
Forholdene tatt i betraktning (Bjørg Vik)
Like sant som jeg er virkelig (Hanne Ørstavik)
Sauejakten (Haruki Murakami)
Kim Novak badet aldri i Genesaretsjøen (Håkan Nesser)
Huset i snøen (Gro Dahle)
Galskap (Einar Økland)
Tiden det tar (Hanne Ørstavik)
Armand V (Dag Solstad)
Jonas (Jens Bjørneboe)

Jeg har nettopp avsluttet årets første roman, Norwegian Wood av Haruki Murakami. Jeg har tidligere bare lest Sauejakten av samme forfatter. De to romanene er dog ganske forskjellige. Førstnevnte har et handlingsforløp som utspiller seg på slutten av 1960- og begynnelsen av 1970-tallet. Romanen er som tittelen nærmest en popsang, med ingredienser som ungdomstid, kjærlighet og sorg. Det er en nydelig roman som spiller på hele spekteret av tenåringsfølelser, men som likevel har en underliggende modenhet og alvorstyngde i seg. Det er en halvtime siden jeg leste ferdig de siste sidene, og jeg sitter igjen med en nedtynget følelse samtidig som romanen har vært en berikelse. Norwegian wood var med andre ord etter min mening en svært god leseopplevelse. Nå lengter jeg bare etter mer og skal surfe på førtinikronerstitlene på restsalget til Haugen bok.