Godt i gang med semesteret

Frustrasjonen jeg uttrykte i forrige innlegg ga seg fort, da jeg fant hele Olav Duuns minneutgave på et antikvariat i Bergen til den nette sum av 300 kroner. Mine klassekamerater som bestilte samme utgave (årgang 1949) måtte betale over det firedoblede. Gleden over røverkjøpet slår meg å være mye sterkere enn selve lesegleden, jeg synes det er demotiverende å skulle lese 11 Duun-romaner på 3 mnd. Hovedårsaken er at jeg ikke føler at jeg får lese de med ro og mak, men at det hele fortones som litt stressende, siden vi i snitt skal lese over en bok i uken, i tillegg til all litteraturteori rundt. Det er mye som skal forstås og bearbeides på kort tid. En ekstra "strek i regningen" blir praksisperioden som kommer om vel en uke. Hvordan skal jeg kunne kombinere 2 mnd praksis med studier? Hjelp.