Det er BIFF (Bergen Internasjonale Filmfestival) i byen, og i den anledning så jeg filmen "My kid could paint that" av Armin Bar-Lev, som selv var der for å presentere den. Filmen er en amerikansk dokumentar om ei fireårig jente som har tjent sekssifrede summer på sine abstrakte malerier.
Bar-Levs intensjon med filmen var å skape debatt rundt hva som kan kalles kunst - siden både fireåringer og sjimpanser kan føre en malekost. Fireåringens malerier ble sammenlignet av kunstkjennere med både Jackson Pollock og Wassily Kandinsky, de aller fremste pionerene innenfor ekspresjonistisk kunst. Personlig liker jeg både Pollock og Kandinsky, og mener at en slik sammenligning er ganske absurd. En fireåring kan umulig ha samme teknikkbruk og dybdesyn, samt kunnskapen om fargekombinasjon som disse to har. Jeg kan forstå debatten om hvorvidt moderne kunst er like krevende å utøve som realistisk kunst, og er enig i at noe av moderne kunst kunne hvem som helst gjort. Å ta i bruk Pollocks spesielle dryppteknikk derimot, krever en viss form for estetisk avkoding eller forståelse. Det som imidlertid ble spesielt interessant i dokumentaren, var da teorien om at det ikke var den lille jenta, men faren hennes som hadde malt bildene, ble lansert. Regissøren lot filmen ha en åpen slutt, men det ble til slutt åpenbart at jenta hadde fått en god dose hjelp. Hvilket underbygger mine argumenter om at fireåringer ikke har forståelse nok til å male ekspresjonistisk kunst.
Jackson Pollock

Fireåring (eller middelaldrende mann)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar