Fredag

Lisa går i byen.
Lisa går på Hennes og Mauritz.
Lisa finner drømmeblazeren.
Drømmeblazeren er nesten gratis.
Lisa går videre, fornøyd med innholdet i bæreposen.
Lisa går på Pepper.
Lisa finner drømmeskoene.
Lisa blir enda mer forelsket i Marc Jacobs.
Lisa klarer å styre unna.
Lisa er glad.
Lisa er så glad at hun går på Bystasjonen.
Lisa går på Vinmonopolet.
Lisa kjøper to flasker rødvin, en billig og en ikke fullt så billig.
Lisa går på Mega, siden det er fredag.
Lisa kjøper middagsmat og Dagbladet.
Lisa møter Anna.
Lisa er stort sett veldig fornøyd.
Fuglene kvitrer.
Studentene roper og synger.
Lisa føler seg på topp.
Lisa går Fosswinkelsgate.
Lisa tar til venstre opp Professor Keysers gate.
Lisa ser ikke jernstangen som stikker opp av asfalten.
Lisa kjenner at jernstangen hindrer henne.
Lisa ser bakken nærme seg.
Lisa faller med posene først.
Lisa hører det klirrer.
Lisa forbanner den idiotiske gjenstanden som stikker opp av asfalten.
Lisa får et spørsmål om det går bra.
Lisa lirer fra seg et bittert ja.
Det går bra med Lisa.
Men går det bra med varene?
Det tenker Lisa.
I det hun tenker det får hun svaret.
Rød væske.
Lisa ser oppi posen fra Vinmonopolet.
En av flaskene er knust.
Det er den ikke fullt så billige flasken.
Lisa ergrer seg og går for å kaste flasken.
Lisa ser at det renner og drypper av vinmonopolposen.
Lisa ser at det renner opp i HM-posen.
Lisa ser at den nye grå blazeren er omringet av røde dråper.
Lisa tørker det hun klarer.
Lisa er ikke så glad.
Lisa er litt lei seg.
Lisa ser ned i bakken.
Lisa har ikke hvite sko.
Lisa har lilla sko.
Lisa har et nytt hull i den høyre lilla skoen som pleide å være hvit.
Og sokker med lilla priker.
Lisa går hjem.

Dersom jeg fikk velge på nytt

(Studie altså).

Jeg er bare 23, og det er aldri for sent å omskolere seg. Men dersom jeg skulle begynne på nytt ville jeg i dag valgt psykologi eller sammenlignende politikk. Begge er retninger jeg synes er uhyre spennende og har lyst til å lære mer om. De er også forsåvidt knyttet til det jeg allerede driver med, det ligger mye politikk i historiefaget, og som lærer blir en tvunget til å bruke en hel del psykologi.

Kanskje er det sånn at til mer en fordyper seg i et emne, blir en interessert i å vite mer om beslektede temaer også. Sånn sett henger jo alt sammen - og dersom en skal orientere seg om alt som henger sammen vil man til slutt finne ut at det hele er komponert i en sirkel - eller en evigvarende smeltedigel hvor alt glir over i hverandre og blir det samme. Slik er det nok med fagene også, de er avgrensede og samtidig uavgrensede - inkluderende og samtidig selektive. Når en da er på masternivå på et universitetsfag blir det derfor uhyre vanskelig å innsnevre seg, siden mulighetene er uendelige. En kan nesten klare å vinkle det utenkeligste inn i en masteroppgave, bare man interesserer seg for det og kan foreta en akademisk argumentasjon. Sånn sett er behøver en master i nordisk språk og litteratur ikke skille seg så enormt mye fra en master i psykologi eller sammenlignende politikk. Det meste avhenger bare av stien som tråkkes frem til oppgaven og tittelen en ønsker å smykke seg med når en er ferdig.