Dersom jeg fikk velge på nytt

(Studie altså).

Jeg er bare 23, og det er aldri for sent å omskolere seg. Men dersom jeg skulle begynne på nytt ville jeg i dag valgt psykologi eller sammenlignende politikk. Begge er retninger jeg synes er uhyre spennende og har lyst til å lære mer om. De er også forsåvidt knyttet til det jeg allerede driver med, det ligger mye politikk i historiefaget, og som lærer blir en tvunget til å bruke en hel del psykologi.

Kanskje er det sånn at til mer en fordyper seg i et emne, blir en interessert i å vite mer om beslektede temaer også. Sånn sett henger jo alt sammen - og dersom en skal orientere seg om alt som henger sammen vil man til slutt finne ut at det hele er komponert i en sirkel - eller en evigvarende smeltedigel hvor alt glir over i hverandre og blir det samme. Slik er det nok med fagene også, de er avgrensede og samtidig uavgrensede - inkluderende og samtidig selektive. Når en da er på masternivå på et universitetsfag blir det derfor uhyre vanskelig å innsnevre seg, siden mulighetene er uendelige. En kan nesten klare å vinkle det utenkeligste inn i en masteroppgave, bare man interesserer seg for det og kan foreta en akademisk argumentasjon. Sånn sett er behøver en master i nordisk språk og litteratur ikke skille seg så enormt mye fra en master i psykologi eller sammenlignende politikk. Det meste avhenger bare av stien som tråkkes frem til oppgaven og tittelen en ønsker å smykke seg med når en er ferdig.