Vaffelhjarte

Vaffelhjarte
Maria Parr
2005

Eg har lese ut Vaffelhjarte av Maria Parr og sit igjen med ei kjensle av å ha lese ei blanding av Emil i Lønneberget, Madicken og Pippi. Det Lena og Trille finn på i den vesle vika Knert-Mathilde er så underhaldande at det nesten grensar til lindgrensk. Tenk å bu ein stad der jonsok-bålet blir sløkka av møkkaspreiaren og der dyra blir frakta til Noas Sjark. Vaffelhjarte er ei herleg bok, og eg gler meg til å ta til med Tonje Glimmerdal. Boka er smekkfull av gode formuleringar og herlege bilete. Anbefalast.

Hvorfor lektor Alfsen sluttet å produsere stensiler

Romanen, forfattet av Terje Stemland, utgitt i 1978, fikk min oppmerksomhet ene og alene på grunn av tittelen. Jeg anskaffet boken gjennom et antikvariat på nett, og startet å lese med godt mot.

Lektor Alfsen er en alminnelig lærerutdanner med pedagogikk hovedfag og talefeil. Han er ikke spesielt populær blant elevene eller kollegene, og han fremstår som en aktet avholdsmann. Selve tittelen på boken Hvorfor lektor Alfsen sluttet å produsere stensiler peker jo til et vendepunkt i boken, dette vendepunktet kommer når Alfsen blir med studentene sine på fest og høyfjellshotell. Alfsens avholdenhet opphører, og han menger seg til og med med lærerstudinene.

Boken fremstår i dag som noe foreldet. Det er interessant å lese om lærerskolemiljøet på 1970-tallet, men det stopper også der. Stemland mangler noe av det Dag Solstad har greid, nemlig å fange den modernistiske sjelen og sinnsforvirrelsen. Vi kommer aldri helt inn på Sedolf Alfsen, men han fremstår som den mislykkede læreren, læreren som tar seg selv og sitt fag for høytidelig. Romanen er underholdende sett i sammenheng med sin historiske verdi, og noen av formuleringene til Stemland er underfundige og noe ironiske.

Romanen anbefales til alle som ønsker å lese om en stakkarslig høyskolelærer som etter hvert får sin tilværelse snudd opp ned.