Om penger

Jeg har aldri drømt om å bli siviløkonom eller revisor. Hovedårsaken til det er at penger og tall ikke interesserer meg. Jeg innser likevel at forbruk er avhengig av inntekt, og hos meg har dette ikke stått i stil i det siste. Det er ikke lett å leve på et studielån med usle 6000 på konto i måneden, noe som er årsak til at 60% av studenter har deltidsjobb ved siden av studier. Jeg er en av de førti prosentene som ikke har det.

Nå har jeg altså bestemt meg for å minske forbruket mitt. Jeg skal bli flinkere til å tenke før jeg handler. Fra nå av skal jeg klare meg uten å kjøpe nye klær og sko (det finnes alltid noe i skapet), jeg skal ha med matpakke på skolen i stedet for å betale 40 kr for litt juice og en tørr vegetarciabatta, jeg må lære at kyllingfilet er dyrt mens fiskegrateng og suppe er billig - og ikke minst: vann er gratis. Jeg akter heller ikke å være støttemedlem på treningssenteret, nå skal jeg ha valuta for de 735 kronene jeg har betalt til SiB.

Dette høres ut som en dårlig klisje av en rekke nyttårsforsetter, men nå er vi allerede i februar. Dersom jeg klarer å føre en stram økonomipolitikk har jeg kanskje råd til å dra på tur med Andreas i påsken. Det kan være verdt å streve litt ekstra for.