Om litteratur på originalspråket

Som kommende norsklærer er det evige spørsmålet: Kan (eller bør) litteratur i oversettelse innlemmes i pensum?

Jeg mener ja.
Dette spesielt når det gjelder klassisk europeisk litteratur. Selv føler jeg dette som et stort savn i norskundervisningen. Norsk og nordisk litteratur er jo ikke noe særegent fenomen, all litteratur har oppstått i lys av noe større. Selv Snorre er ikke erke-nordisk. Jeg mener at alt bør settes i en sammenheng. Norsk litteratur bør sees i lys av store navn som Homer, Dante, Chaucer, Cervantes, Cromvell, Shakespeare, Defoe, Poe, Dickinson, Dostojevski, Kafka og Joyce. De nevnte har vært hull i min egen litteraturballast, men etter å ha satt meg mer inn i kulturklassikere som Homer og Shakespeare, har jeg fått erfare at ingenting kan utelukkes. Selvsagt kan man ikke sette av tid til å gå igjennom alt av stor utenlandsk litteratur, men et mål må være å gi et supplement eller en utenlandsk vinkling på norsk litteraturhistorie. Utenlandsk litteratur i oversettelse bør derfor leses i norsktimene, enten det skal brukes som sammenligning eller tilleggsopplysning.

Imidlertid mener jeg at eldre, norsk eller felles dansk-norsk litteratur helst bør leses i sin originale språkdrakt, ikke i grunnskolen, men på videregående. Å møte eldre nordiske tekster i sin opprinnelige form kan for elever virke tungt og vanskelig og er kanskje en demotiverende faktor i seg selv. Men om en klarer å knekke lesekoden for gammel litteratur og se forbi de foreldete skrivemåtene, vil en kunne oppdage verkets og skriftens kunstneriske og historiske verdi. En bør derfor ikke "tukle" med litteratur som fortsatt er forståelig og leselig i sin originale form, fordi forfatterens intensjon og personlige stil kommer tydeligere frem. Enkelte eldre ord har gått ut av vårt ordforråd og har ingen erstatning i det moderne skriftspråk. Samtidig som dette gjør det til en større utfordring å lese eldre norsk litteratur på originalspråket, gir det oss også en berikelse. I hvert fall gjør det det for boknerder som meg. Mitt poeng - og mitt håp for mine framtidige elever er at man ikke skal gi opp om man møter en utfordring av en tekst, for tema og persongalleri i den klassiske litteraturen er minst like interessant som den moderne.