Joggedilla!

Det begynte den 24.12.08, da jeg fikk en Ipod Nano 4. generasjon til jul. Tilhørende i pakken fikk jeg også en Nike+ sensor til å putte i skoen og en sender til å putte i Ipoden. Teknologiske duppedingser som skulle få meg opp av sofaen og ut i joggeløypa, altså. Det kom umiddelbart en snikende skepsis, men samtidig en veldig sterk trang til å teste dette ut. I romjula bar det derfor på jakt etter Ipod-kompatible sko.

Det skulle vise seg å være ganske så enkelt. De fleste løpeskoene til Nike blir nå laget med plass til joggesensor under sålen. Første joggetur ble gjennomført to dager før nyttårsaften, og jeg har hatt 6 joggeturer etter det. Sånn sett var julegaven vellykket. Jeg synes det gir en ekstra tilfredsstillelse å overføre "joggedataene" mine til nike.com etter økten, det er omtrent like gøy som selve joggingen. Dette har ført til at jeg ligger foran målet mitt for måneden - nemlig å jogge 20 miles. Dette kom opp automatisk da jeg registrerte meg, derfor miles og ikke kilometer. Men uansett - å ligge foran skjema når det gjelder trening er absolutt ikke noe jeg har for vane.

PS. Dette er ingen skryteblogg, altså. Tvert om - hvem skryter vel av å bruke 35 min på 5,5 km? Det er bare så utrolig fascinerende at det måtte noe teknisk til for å få meg opp av sofaen.


Slik ser målet mitt ut! (Jeg er 2,4 miles foran skjema).

Profilen min på nike.com kan fortelle meg at jeg har jogget 6 ganger, til sammen 25,09 km, med en gjennomsnittsfart på 6,34 min/km. Det er absolutt ingenting å skryte av. Men hvem vet, kanskje jeg kan forbedre tiden min hvis jeg fortsetter? Det gjenstår bare å se hvor lenge teknikken klarer å holde meg i aktivitet. Så langt er jeg iallfall mer enn fascinert.