Om moteblogging i selvbekreftelsens tidsalder

Jeg vil påstå at vi vestlige lever i en tidsalder og et samfunn der selvbekreftelse i form av selvtillit ses på som kilden til et godt liv. Det dreier seg i det hele tatt mye om selvet. I den globale vrimmelen av informasjon som vi til daglig formerlig sluker i oss oppstår det likevel et problem - nemlig å hevde seg - å synes i mengden. Behovet for å fremelske seg selv blir sterkere. Og hvilken kommunikasjonskanal er bedre på denne typen narsissisme enn selve Internettet?

Når Facebook ikke er nok for enkelte, er blogging et alternativ. Dette har jeg jo selv erfart, siden jeg en gang i blant legger ut et og annet hjertesukk i min egen personlige blogg. Men, det som skiller meg fra den svært androgyne gruppen av bloggere som blogger for å utlevere alle sider ved seg selv, er flere punkter. Felles for de alle er at de blogger om mote. Blant den gruppen mennesker som har størst behov for å eksponere seg selv for å oppnå selvbekreftelse, finnes det i dag utallige moteblogger. Mine observasjoner forteller meg at disse bloggerne i stor grad er jenter i slutten av tenårene. Oppmerksomhetsbehovet er påfallende, da det legges ut blogginnlegg opp til flere ganger daglig, gjerne med flere bilder av bloggeieren. Informasjonen om personene er ofte overveldende, uten noen form for sensur når det gjelder venner, familie, hjemsted, preferanser når det gjelder hår, klær, sko, mat, drikke, musikk, film, lærere... You name it. Jeg finner det faktisk litt bekymringsverdig. Selv om det er utrolig festlig for oss på "utsiden" å spionere på livet til disse menneskene. For det er jo faktisk livet sitt de legger ut. Til absolutt alle og enhver som måtte være interessert.

Noe jeg også finner ganske så interessant med denne typen blogging, er at motebloggerne ser ut til å leve i et slags kommentarnettverk. Det er viktig å ha mange kommentarer på blogginnleggene sine, helst over 100, hvis man skal anses for å være populær. De fleste kommentarene som legges ut er forbausende positive, når man vet at de fleste som kommenterer jo er jenter som befinner seg i en livsfase der popularitet, hierarki, misunnelse og allianser ofte preger hverdagen.

Vel, jeg skal ikke være alt for dømmende. Jeg har jo selv lagt ut bilde av et par sko. Jeg har også erklært min kjærlighet til Marc Jacobs. Dere har også fått sett kjøleskapet mitt. Men dere får ikke vite hva jeg har inntatt til frokost, middag og kvelds hver dag. Dere får ikke se bilde av huset mitt, rommet mitt eller garderobeskapet mitt. Dere får ikke vite hva jeg så på tv i dag og hvem jeg har sosialisert med. Dere får ikke se hvilke nye plagg jeg sist kjøpte på HM, Bikbok eller Gina Tricot, ei heller dagens antrekk syv ganger i uka. Dere får ikke vite hvilket merke neglelakken og mascaraen min er. Dere får ikke se en video av meg som prater om min dårlige hårdag. Enten er jeg for gammel, eller så har jeg ikke stort nok behov for å brette meg selv ut på den måten. I tillegg er jeg bittelitt skeptisk, for selv om de som kommenterer disse bloggene tilsynelatende er vanlige unge mennesker, vet man aldri hvem som har lagt til bloggen i favorittlistene sine i nettleseren. Internettet er jo så offentlig som det kan bli, og når man først er der ute er det ingen vei tilbake.

Jeg bare nevner det.

Og hva er forresten dealen med denne dama her?