En epoke er over - et femårig utdanningseksil er avsluttet. Jeg husker da jeg først entret Bergen i august 2004, full av forventning. Det er rart hvordan utviklingen har gått frem til 2009 - spesielt når jeg tar et tilbakeblikk på hvordan den første delen av studietiden min var. PS! Fare for sentimentalitet.
De to første studieårene bodde jeg i dette bygget.
Jeg var overbevist over at det skjedde skumle saker i dette nedtaggede hvite huset over Puddefjordsbroen. Senere fant jeg ut at det var oppussingsaktiviteter.
Forelesningene ble holdt i dette bygget, det var her kortsenteret lå, og det var til og med minibank og postkontor her. Studentsenteret hadde likevel en noe mer dyster fremtoning da enn det nye bygget har nå.
Blant annet var det ulver i taket i trappeoppgangen. Denne formen for kunst skjønte jeg aldri, og synes ulvene var minst like skremmende som de sprøytenarkomane på toalettene.
Veien til Kunnskap var lett å gå, men kanskje litt lang. (Rampene opp til Studia).
Bergen er fremdeles Bergen, fem år har gjort inntrykk. (Hva skal jeg nå finne på for å unngå å bli en stor klisjé?) Vel...
Jeg er glad for å forlate byen, men kommer alltid til å ha AIDS! .... Som i Alvorlig/Intenst/Daglig Savn.
Innlegg
2 kommentarer:
Korleis går det med AIDSen?
Altså, det er ingen positiv klang til ordet AIDS. Men det går bra - spesielt hyggelig er det med HIV (Høgsk. i Volda?) HM.
Legg inn en kommentar