Bedre sent enn aldri

Som den etternøleren jeg er har jeg også endelig(?) blitt en blogger. Grunnen til at jeg starter med dette er at jeg er student, jeg har snart eksamen, og da har alle andre ting enn lesing en viss tendens til å ta tiden min. I dag, for eksempel, hadde jeg egentlig tenkt å bruke dagen på oppgaveskriving og lesing. Det resulterte i ca 300 ord på oppgaven min, og to sider i en pensumbok. Jeg har god tid enda. Det er jo19 timer til oppgaven skal inn, og minst 5 dager til eksamen. Hadde nesten rukket å løpt Norge rundt på den tiden.

Vel, litt om meg. Jeg er for tiden bosatt i Bergen. Her bor jeg i en liten leilighet helt mutters alene i et stort og skummelt hus. Jeg bor ikke alene i huset, men alene i leiligheten. Om kvelden pleier jeg av og til å bli redd for spøkelser og innbruddstyver, men da pleier jeg å sette meg på baderomsgulvet og lese Se og Hør for det er så varmt og godt. Etter hvert pleier jeg å føle meg trygg og da får jeg vanligvis sove.

Av og til kommer livvakten min Andreas på besøk. Han er en god venn av meg, og vi pleier av og til å lage middag sammen, se fotball eller andre vittige ting på TV. Andreas er en real kar. Jeg håper vi kommer til å gifte oss en gang, for han er ganske underholdende og vi har det iblant veldig koselig sammen! Men det er når han ikke er sint.

Resten av familien min bor litt lenger nord i landet, men ikke nord for polarsirkelen, altså. Mamma pleier å sende SMS til meg hver dag. Det er greit for da får jeg oppdateringer på hvordan været er hjemme. Vanligvis er det finere vær der enn i Bergen, for i Bergen regner det nesten alltid.

Jeg har noen venner også. Kanskje to-tre. De later i hvert fall som om de er vennene mine. Vi pleier å spise vafler eller is, og så baksnakker vi de som ikke er der. Derfor er det lurt å alltid være der. De er litt snille også, når jeg tenker meg om. Dessuten har jeg hørt at det er lurt å samle på venner. Før samlet jeg på servietter.