Om å lese

Jeg liker ikke å lese for å sluke, men for å se hva jeg kan bruke. I dag har jeg lest Catilina, debutstykket til Henrik Ibsen. Det kom ut i 1850, da Ibsen var 22 år gammel. Stykket har en ganske aktuell historisk kontekst for min del, siden det foregår i Romerriket under tyrannen Sulla. For meg har dette stykket en nytteverdi. Om få dager skal jeg ha eksamen om den antikke periode, og det er helt ypperlig å se Romerriket fra en annen vinkel, riktignok slik Ibsen tenkte seg det. Jeg tror at det å lese skjønnlitteratur og drama kan være vel så lærerikt som noe annet, forutsatt at man velger kvalitativt. Ved å lese åpnes dører og vinduer slik at du kan forstå deg selv og verden bedre. Beleste mennesker er de rikeste i verden. Jeg føler meg litt rikere nå. Egenverdien av å lese er stor. Jeg forstår ikke hvorfor jeg ikke leser mer. Fra nå av skal jeg prioritere papir fremfor skjerm. Basta.