Hæmatt tel jul

Det er ingenting som er som å komme hjem til jul. Natt til i går sov jeg hele tretten timer. Ikke vet jeg hvordan det er fysisk mulig, men det har vel noe med at jeg slapper så innmari godt av i barndomssengen min.

I år er det likevel litt annerledes å være hjemme, siden jeg må jobbe med masteroppgaven og ikke kan ta helt fri. Det får vise seg i morgen hvordan jeg klarer å jobbe her. Det var ikke så mange bøker som fikk bli med i kofferten min, og jeg er usikker på bibliotetsutvalget på disse trakter. Jeg satser og håper på at jeg har det stoffet jeg trenger for å bli ferdig med kapittel tre. Hvis det blir vanskelig å arbeide i morgen får jeg ta meg en tur på Moa for å bli ferdig med julegavene (noe jeg sliter mer enn vanlig med i år!).

I dag har jeg bare lest pensumfritt, ble ferdig med After Dark av Haruki Murakami. En litt annerledes bok enn de jeg tidligere har lest av han. Jeg ville nok ikke valgt den foran de litt større verkene. Men underholdende var den jo. Nå ser jeg på Berserk-gutta på Nrk, som er mer interessant enn man kanskje skulle tro. Snart får jeg ta kvelden hvis jeg noen gang skal komme meg opp i morgen. Flere juleoppdateringer fra skjønne Sunnmøre kommer snart.

Advent

Advent. Det er allerede 1. desember nå. Stresset har allerede blitt presset over byen som en sur julestrømpe. Markedskreftene vil ha oss til å bruke opp det siste som er igjen av finanskrisegrunkene på glitter og stas. I vinduet på Sundt står nissene og prøver desperat å gi hver eneste bergenser hodepine. Juletrærne på Hotel Norge er litt blåere enn tidligere, julegranen lyser litt sterkere og pepperkakebyen har også blinkende neonlys. Sistnevnte vil også sluke det du har av lommerusk, for nå koster det femti kroner å se hjemmelagde pepperkakehus. Begivenheten har forflyttet seg ut av galleriet og i en plasthall midt på Torgalmenningen, som nå er forpestet med en eim av sur ingefærlukt. Nesen min trives likevel bedre på Torgalmenningen enn området rundt Lille Lungegårdsvann, som rett og slett får magesekken til å ville kvitte seg med alt innhold. Av den grunn ble det ei heller lysfest på oss i år.

Butikkene er heller ingen fryd på denne tiden av året. Det er umulig å finne julekjolen i november og desember har jeg funnet ut. Denne må innsankes allerede tidlig på høsten, samtidig med epler og plommer. Har du ventet til nå sliter du. Det er nemlig bare tjafs igjen på stativene i butikkene. Det er høy stressfaktor hos de fleste kjedene. Også studentene er tydelig stresspreget, og det er høyere trafikk enn ellers opp og ned trappene ved Johanneskirken. Lesesalene er like proppfulle som hodene til de som skal ut i ilden de neste ukene.

Det er ingen idyll over Bergen nå. Til og med juleværet har det travelt. Snøen kommer hardt og fort, og når den treffer deg er du ikke tørr lenger. Det er vått over alt, og det er kun støvler som gjelder.

Jeg gleder meg til folk (inkludert meg selv) har kommet over advents- og julesjokket, og finner ut at det er greit å trekke seg tilbake med stoisk ro. Jeg gleder meg til juleinnkjøpene er gjort, kakene er bakt, og alt skolearbeid unnagjort. Kanskje kan vi da lene oss tilbake, klaske oss på julemagen og le av den store klisjéen som jula egentlig er. For å komplettere klisjéen har jeg laget en poll som du finner til høyre. Hva spiser du på julaften? For sunnmøringer er flere svar mulige.

Så var det jul

- igjen.

De fleste norske barn kan standardsvaret på hvorfor vi feirer jul; det er såklart fordi Jesus ble født. Norske juletradisjoner strekker seg likevel mye lenger tilbake i tid enn da landet ble kristnet.

I hedensk tid hadde man en hel "julemåned" fra midten av desember til midten av januar. Sannsynligvis var vikingenes julefeiring en form for fruktbarhetsfest, og å sette ut julenek var et rituale for å få gode avlinger neste sesong. I tillegg ofret man alveblot, og det var påbudt å brygge øl. Julen i norrøn tid var en tid for å samle familien og spise og drikke godt sammen.

Andre fenomener som er helt sentrale i den norske feiringen av julen, er julenissen og juletreet. Disse kom naturligvis heller ikke som en følge av at landet ble kristent, men mye senere. I dag er likevel juletreet og nissen kjærkomne figurer i julebildet.

Det kanskje mest sentrale i julefeiringen i moderne tid, i hvert fall i perioden før selve julaften, er gaven. En gave er en tanke, den fungerer som et bånd som knyttes eller opprettholdes. Gaveutvekslingen sies å være en kristen tradisjon, og den er det - i julen.

Jeg tror poenget mitt med dette innlegget er at de fleste ser på julen som en høytid, og en tid for å tilbringe tid med sine nærmeste. Når 24. desember kommer er det bare å sette seg tilbake, puste ut, nyte ribbelukta, forhåpentligvis se beroligende hvit snø dale fra himmelen, høre klokkene ringe, drikke juleøl, sette ut julenek, se på gavene under treet... og slik fortsetter det - forskjellige tradisjoner fra forskjellige perioder, religioner og land. Vi tar vare på det vi liker. Julen er egentlig en klisjé, det er som en sirkelkomposisjon som kommer igjen hvert år. Og man får alltid nok når den er over og juletreet blir hevet ut.

Det er rart med det. Men jeg gleder meg hver gang.