Leseuke

Vi er i uke 9. På min semesterplan står det at uke 9 er "leseuke". Alle studenter vet at det egentlig betyr vinterferie. For mitt vedkommende gjorde jeg unna ferien i uke 8, og har dermed ikke gjort stort annet enn å faktisk lese i leseuken. Jeg har ikke vært flink og lest pensum, men skjønnlitteratur.

I helgen gjorde jeg unna Gro Dahles "Huset i snøen". Den var tilsynelatende enkelt og elegant skrevet, med korte avsnitt og kapitler. Ergo ganske bra for vinterferielesning. Gjennom å lese boken fikk jeg også vinterferiens dose med snø, siden snø er et gjennomgående tema og symbol (som tittelen også indikerer). Kort sagt handler boken om en far og en datter som skjuler seg i et hus, og datteren er nysgjerrig på å finne ut hvor moren hennes har blitt av. Vi får innblikk i tankene til jenta som ikke vet hvor gammel hun er eller hvor lenge hun har vært i huset. Et hus uten verken telefon eller radio.

Det er likevel et moment som er til stor irritasjon for meg når det gjelder "Huset i snøen". Midt i bokens kjerne får handlingen en underlig og svært usannsynlig tvist, etter min oppfatning. Kanskje bør jeg her legge til at jeg ikke liker fantasy og science fiction og alt som er det jeg vil kalle umenneskelig - for det er nettopp slik boken utarter seg til å bli. En nær og fin roman blir plutselig snudd på hodet og brakt inn i helt andre dimensjoner enn vår verden. Jeg ble nesten sint etter å ha lest boken, av skuffelse. En bok som lå an til å bli svært bra innfridde ikke forventningene i det hele tatt. Kall meg gjerne konservativ, men dette ble for nymotens! Takke meg til Garborg og Vesaas.

Heldigvis har jeg nå bare et par sider igjen av "Kim Novak badet aldri i Genesaretsjøen". Det er en ikke like intelligent skrevet bok som "Huset i snøen" er (i den bedre delen), men den er koselig og lettlest. Kanskje jeg får lyst til å se filmen til og med.

Strikkedilla

Fride startet en trend på tirsdag, da hun på quizen viste frem sitt nye prosjekt: å strikke mobilvarmere. Jeg ble mildt sagt imponert, og fortalte nyheten til mamma i går ettermiddag. Hun spurte om jeg ville lære meg å strikke, og før jeg visste ordet av det var vi på vei til garnbutikken.

Etter noen rette og vrange tok nøstene mine sakte men sikkert form som en lue. Det var så gøy å se at luen tok form at jeg satt oppe sent og stod opp tidlig for å bli ferdig, og i dag klokken 12 holdt jeg en fiks ferdig lue i hendene. Det er det første produktet jeg har strikket noen sinne, bortsett fra en katt jeg i følge mamma strikket på barneskolen. Jeg må si jeg kjenner et stikk av stolthet, og jeg tror ikke jeg har strikket mitt siste plagg!

Influensa?

Influensasymptomer:

Hodepine.
Feber omkring 38-40 grader.
Ømme muskler og ledd, samt smerter i brystet.
Manglende appetitt.
Føler deg trøtt og svak.
Nesen renner og du er sår i halsen og svelget.
Du kan ha tørr hoste og sover urolig.
Du fryser og har kuldegysninger.
Urolig mage.

Jeg har alle utenom de to første. Det passet dårlig, siden Tonje kommer i morgen og skal tilbringe vinterferien her. Jeg liker ikke å være syk, så nå er jeg sint.

I høst sa jeg til Andreas at jeg ikke har vært syk på så lenge jeg kan huske. Etter det har jeg blitt slått ut tre ganger. Neste gang skal jeg passe munnen min.

Nykritikk, russisk formalisme og Bauhaus

I dag lærte jeg at nykritikk er nærlesning av litterære tekster, med vekt på funksjonalitet og den dikteriske tekst som en organisme. Foreleseren forklarte videre begrepet ved å si at det er det samme som "new critisism", bare omvendt (?!), og at det kan sammenlignes med russisk formalisme. Jeg må si at det gjorde meg en smule forvirret.

Vel. Dagens forelesning førte til at jeg måtte bruke simple metoder for å utvide mitt begrepsapparat innenfor litteraturteorien. Derfor googlet jeg "russisk formalisme" (men det var først etter at jeg fant ut at Wikipedia ikke hadde noe å si om saken). Et av de første treffene var kultursidene til Nrk. De kunne si en hel del om formalismens historie, f.eks at retningen ble undertrykt under Stalin (men hva ble ikke det), og at en av deres talsmenn nesten ble ansatt som universitetslektor i russisk ved UiO. Det eneste de konkret kunne si om den litterære retningen er at den er "opptatt av de formelle elementene som konstituerer en dikterisk tekst". Ok. Formelle elementer, enkelt nok. Derav ordet formalisme, vil jeg tro.

I google-prosessen fant jeg også en hel del lenker til Bauhaus, som representerer det jeg vil tro kan kalles tysk formalisme innenfor kunst og arkitektur. Jeg har vel aldri lagt skjul på at jeg er en fan av alt som kom ut av Bauhaus de få årene den radikale kunstskolen eksisterte, uten den hadde vel bøker stadig blitt trykt med gotisk skrift og arkitekturen vært full av krimskramserier.

Wassily (1925). Stolen så mange har trykket til sitt hjerte.

Denne er fortsatt i salg og koster 369 euro. Det er denne som er med i Schweppes-reklamen. Jeg trodde den var dyrere!

Søndag

Det er nydelig vær i Bergen for tiden, og jeg tror at byens innbyggere håper på et nytt rekordforsøk, men denne gangen med antall regnfrie dager. Det vrimlet av mennesker på fløyfjellet i dag med ski, akebrett, hunder og kakao. Fride og jeg hadde ikke med noen av delene, men denne gangen husket vi kamera!

Hvis du er heldig ser du kanskje at vi har fått med en kjelke i bakgrunnen. Hurra!

Slik så Bergen by ut i dag, ca klokken 14:15.

Ellers er jeg stort sett fornøyd, mest fordi jeg fant dikt av Halldis Moren Vesaas på nett i dag. Jeg har vært på utkikk etter samlingen "Lykkelege hender" hele uken, men uten hell. Synes det er rart at verken biblioteket eller bokhandleren hadde den. Men nå er irirtasjonen over, og jeg kan møte forberedt til forelesning (hurra x 2). Jeg er også fornøyd fordi Andreas ville spise lapskaus og vafler hos meg i dag. Han har snart eksamen og trenger litt oppvartning.

Andreas surfer og venter på vafler.

Jeg holder ditt hode

Jeg holder ditt hode
i mine hender, som du holder
mitt hjerte i din ømhet
slik allting holder og blir
holdt av noe annet enn seg selv
Slik havet løfter en sten
til sine strender, slik treet
holder høstens modne frukter, slik
kloden løftes gjennom kloders rom
Slik holdes vi begge av noe
og løftes
dit gåte holder gåte i sin hånd

Stein Mehren

Om penger

Jeg har aldri drømt om å bli siviløkonom eller revisor. Hovedårsaken til det er at penger og tall ikke interesserer meg. Jeg innser likevel at forbruk er avhengig av inntekt, og hos meg har dette ikke stått i stil i det siste. Det er ikke lett å leve på et studielån med usle 6000 på konto i måneden, noe som er årsak til at 60% av studenter har deltidsjobb ved siden av studier. Jeg er en av de førti prosentene som ikke har det.

Nå har jeg altså bestemt meg for å minske forbruket mitt. Jeg skal bli flinkere til å tenke før jeg handler. Fra nå av skal jeg klare meg uten å kjøpe nye klær og sko (det finnes alltid noe i skapet), jeg skal ha med matpakke på skolen i stedet for å betale 40 kr for litt juice og en tørr vegetarciabatta, jeg må lære at kyllingfilet er dyrt mens fiskegrateng og suppe er billig - og ikke minst: vann er gratis. Jeg akter heller ikke å være støttemedlem på treningssenteret, nå skal jeg ha valuta for de 735 kronene jeg har betalt til SiB.

Dette høres ut som en dårlig klisje av en rekke nyttårsforsetter, men nå er vi allerede i februar. Dersom jeg klarer å føre en stram økonomipolitikk har jeg kanskje råd til å dra på tur med Andreas i påsken. Det kan være verdt å streve litt ekstra for.