4 dager igjen

I dag er det bare 4 dager til Lisboaturen! Jeg har pakket det meste av det jeg skal ha med meg. På turen skal jeg lese Fitzgeralds "The great Gatsby" og Gryttens "Bikubesong". Har ikke fått de med meg før. Jeg er skikkelig reisesyk nå, og veldig glad for at jeg bare har to vakter igjen på jobb!

Tanker om livet?

Jeg er i skrivende stund litt over 22 år og 1 mnd. Det er en ganske interessant alder å være i. Spesielt med tanke på hva som skjer rundt meg. Det er ikke uvanlig at jevnaldrende er godt etablert, noen med barn og giftering, mens andre igjen lever livet fri, frank og singel. Jeg tror samfunnet deler oss i to på den måten.

Tendensene er likevel klare, samfunnet heller i retning av en individualisme, hvor vi skal sette oss selv høyest og leve livet som "frie" så lenge som mulig. Gjennomsnittsalderen for førstegangsfødende er trettikommanoe, selv om man i en alder av 28 blir ansett som "eldre førstegangsfødende". På en måte synes jeg det er en skremmende utvikling, samtidig som jeg synes at det å skulle etablere seg tidlig kan føles like utrygt.

Men hva er rett og galt, dumt eller smart?
Det fins ingen garantier for livet generelt. Ingen er garantert å ha den samme ledsageren livet ut enten man er 18, 30 eller 50. Jeg er fortsatt ung, jeg er bare 22. Likevel vil jeg ha barn før jeg er 35, men jeg er hverken garantert mann eller evnen til å bære fram avkom. Det er rart å tenke på det, ekstra rart er det når venner og bekjente kommer i situasjoner med giftemål og familieforøkelse. En helt naturlig del av livet er det likevel, og jeg håper å få oppleve det samme en gang. Men ikke med det første.

Fjelltur

I sommer har jeg ikke vært så flink til å gå på fjellet som jeg var i fjor. Men noen turer har det blitt, og jeg forsøkte meg oppover i dag også etter at tåken hadde lettet. Det skulle vise seg å være skjebnesvangert (nesten). I hvert fall endte det hele med 12 kleggstikk og en meget vond arm med skrubbsår og blåkuler. Stakkars meg!

Om litteratur på originalspråket

Som kommende norsklærer er det evige spørsmålet: Kan (eller bør) litteratur i oversettelse innlemmes i pensum?

Jeg mener ja.
Dette spesielt når det gjelder klassisk europeisk litteratur. Selv føler jeg dette som et stort savn i norskundervisningen. Norsk og nordisk litteratur er jo ikke noe særegent fenomen, all litteratur har oppstått i lys av noe større. Selv Snorre er ikke erke-nordisk. Jeg mener at alt bør settes i en sammenheng. Norsk litteratur bør sees i lys av store navn som Homer, Dante, Chaucer, Cervantes, Cromvell, Shakespeare, Defoe, Poe, Dickinson, Dostojevski, Kafka og Joyce. De nevnte har vært hull i min egen litteraturballast, men etter å ha satt meg mer inn i kulturklassikere som Homer og Shakespeare, har jeg fått erfare at ingenting kan utelukkes. Selvsagt kan man ikke sette av tid til å gå igjennom alt av stor utenlandsk litteratur, men et mål må være å gi et supplement eller en utenlandsk vinkling på norsk litteraturhistorie. Utenlandsk litteratur i oversettelse bør derfor leses i norsktimene, enten det skal brukes som sammenligning eller tilleggsopplysning.

Imidlertid mener jeg at eldre, norsk eller felles dansk-norsk litteratur helst bør leses i sin originale språkdrakt, ikke i grunnskolen, men på videregående. Å møte eldre nordiske tekster i sin opprinnelige form kan for elever virke tungt og vanskelig og er kanskje en demotiverende faktor i seg selv. Men om en klarer å knekke lesekoden for gammel litteratur og se forbi de foreldete skrivemåtene, vil en kunne oppdage verkets og skriftens kunstneriske og historiske verdi. En bør derfor ikke "tukle" med litteratur som fortsatt er forståelig og leselig i sin originale form, fordi forfatterens intensjon og personlige stil kommer tydeligere frem. Enkelte eldre ord har gått ut av vårt ordforråd og har ingen erstatning i det moderne skriftspråk. Samtidig som dette gjør det til en større utfordring å lese eldre norsk litteratur på originalspråket, gir det oss også en berikelse. I hvert fall gjør det det for boknerder som meg. Mitt poeng - og mitt håp for mine framtidige elever er at man ikke skal gi opp om man møter en utfordring av en tekst, for tema og persongalleri i den klassiske litteraturen er minst like interessant som den moderne.

Sommer kommer, sommer kommer

... Sol og regn og latter og sang.

Sommer er følelsen av duggfriskt gress mellom bare tær i en natt som aldri blir mørk. Det er smaken av nykokte reker og jordbær på strå. Sommeren er årstiden hvor alt våkner til liv, alt strekker seg etter solen og nyter den milde, fuktige luften.

Sommer betyr nye smil, nye sanger, gamle venner.

Sommer er glinsende svetteperler på varm hud i de evigvarende nettene. Sommer er bursdag og familie. Sommer er avkjølte kropper tullet inn i håndklær på svaberget. Sommer er vinden som treffer ansiktet, sommeren er havets refleksjoner av gull.

Sommeren er en klisjé. Det er derfor vi liker den så godt.

Sitater

Jeg elsker sitater. Her er et utvalg av noen jeg liker ekstra godt.

"Spør nogen hvad kjærlighet er, da er den intet andet end vind som suser i rosene og derpå stilner av. Men ofte er den også et ubrytelig seil som varer for livet, varer til døden" Knut Hamsun

"Playing it safe is the most popular way to fail." Elliott Smith

"Fremtid kan ei komme, thi når den kommer er den omme" Henrik Ibsen

"Etter hvert som tiden feller seg ned i oss, mens årene synker ned gjennom oss, kan vi innvendig vokse i klarhet, dybde og styrke. Og i lykkelige fall kan vi kanskje foreta boringer ned gjennom sjiktene i oss selv og finne lagret materiale, som vi kanskje ikke visste om engang, men som siden sist har fått en ny kvalitet og en overraskende verdi.
Alt på en betingelse: at vi ikke forråder oss selv. Og vi kan ikke forråde oss selv lumpnere enn ved å pynte på oss selv, som vi er nu, som vi var før." Hans Børli

På ferie hjemme

Jeg er på ferie hjemme. Et selvmotsigende begrep i seg selv. Men slik er det når man mesteparten av året er i utdanningseksil.

Det er lett å miste fatningen som Rasmus Berg og bli Erasmus Montanus etter å ha tilbrakt noen år som universitetsstudent og man kommer hjem for å tilbringe ferien med familie og gamle venner. Alle mine bygdekomplekser som jeg ikke ante jeg hadde kommer frem, og det er med kritiske øyne jeg ser rundt meg. Jeg vet at det er typisk student å oppføre seg slik, og nå er det mine tanker som er satt i sving.

Jeg er nok ikke den første som har flyttet hjemmefra for så å komme tilbake med et nytt perspektiv på hjemstedet. Når mine horisonter gjøres videre, skrumper andres inn. Å orientere seg mot den samme radiusen hver eneste dag tror jeg forårsaker denne skrumpingen. Bygde-Norge preges nok i stor grad av sneversynte, selvsentrerte mennesker hvor det er viktigst å fremstå som "bedre enn naboen", og de eneste standpunktene man tar er hvorvidt man vil ha øl i butikk eller bompenger.

Det er derfor det er fint å ha sin andre bopæl i en annen by. Det er når du blir liten og usynlig i en folkemengde du kan føle at du vokser, mens du minker blant få. Det er i hvert fall sånn jeg føler det, og nå lengter jeg plutselig tilbake til Hansabyen allerede. For å gjøre oppholdet mitt litt mer interessant får jeg skue på mine sambygdinger med litt andre briller og gjøre som Solveig pleier; se på det som et studie i sosiologi. Og kjenner jeg meg selv rett kommer jeg nok krypende tilbake til hjemlige strøk etter noen år til som kvasikulturell bedrevitende student.