Krig og fred og religion og sånn. Og BIFF i dobbelt forstand.

Det nærmer seg slutten på BIFF(Bergen Internasjonale Filmfestival)-uka. Dagens program bestod blant annet av dokumentaren Religilous av Bill Maher. Denne så jeg og Tonje sammen med omtrent 260 andre entusiastiske festivalvankere. Flere interesserte fikk avslag i billettluka, og køen var så lang at flere BIFFere så seg nødt til å bruke sleipe metoder for å skaffe seg gode seter. Først-til-mølla-prinsippet bringer frem jaktinstinktet til de fleste mennesker. Dette endte selvsagt med at to sindige personer som meg og Tonje plutselig hadde hele køen foran oss.

Vel, dette til tross, vi fikk ganske gode seter etter litt kaving (og faktisk lett løping). Med hånda diskret i godteposen og forventningene på høygir, startet knitringen i kinolerretet. Bill Mahers blide åsyn og halvtørre vitser åpnet filmen. Stille fnising fra noen på raden, merkbart bare ved at benken forsiktig ristet. Et klipp av religionsmannen George W. Bush. Humring. Smalltalk med Mahers familie, opprinnelig bestående av én jøde og tre katolikker. Latter. Intervju med en republikansk senator.
Latterbrøl.

Det Maher gjør glitrende i denne filmen er harseleringene med intervjuobjektene sine. Enkelte av disse innser absolutt ikke hvor Maher vil hen. Det er vanskelig å vite om de prøver å spille med eller om de rett og slett er stokk dumme. Morsomt er det i hvert fall. Og klipperen har nok hatt en morsom jobb. For innimellom intervjuer og hypoteser kommer det små dryss med klipp som understreker ironien i hele situasjonen.

Det som likevel svekker filmen etter min mening er at Maher ikke ser ut til å ha noen respekt for intervjuobjektene sine overhodet. Maher er nok ute etter å provosere og gjøre religiøs/politisk satire med denne filmen, men det blir for tydelig at det tråkkes på litt for mange tær.

Filmen har likevel såpass mange gullkorn og finurlige settinger at jeg gjerne kan anbefale de aller fleste å se den. Med mindre du er meget sterk i din tro (eventuelt svært amerikanskrepublikansk) og lar deg lett provosere, er dette en film som kan gjøre kvelden litt morsommere. Min ble ekstra fin etter at jeg også fikk en god overraskelsesbiff fra Andreas til middag. Hurra for biff, biff, biff!


Bill Maher

Marc by Marc Jacobs Spring 09

Slik vil Marc Jacobs at vi skal se ut våren 09. Dette er noen av mine favoritter fra hans ready-to-wear-kolleksjon Marc by Marc Jacobs fra september.
Hvilken er din favoritt?

Mannen som elsket Yngve

Jeg vet at jeg ikke akkurat har lest trilogien om Jarle Klepp kronologisk. Men etter Farmor har kabel-TV, Videogutten, Kompani Orheim og Charlotte Isabel Hansen hadde fikk jeg virkelig sansen for denne Tore Renberg. Og spesielt fikk jeg en trang til å vite mer om Jarle Klepp etter de to sistnevnte bøkene. Derfor bestilte jeg boka gjennom bokklubben tidligere denne uken.

Boka fant jeg i postkassa mi på torsdag etter skolen. Heldigvis hadde jeg en lang busstur foran meg, så jeg stappa boka i veska og brukte all min ledige tid på å lese. Renberg tok med denne gangen med tilbake til 1989, byen er Stavanger, og det som gjelder er buttons, palestinaskjerf, Jesus and the Mary Chain, R.E.M (som fortsatt er indie) og damer. Og så Yngve da, den nye gutten på skolen som representerer mye av det Jarle og kompisen Helge er i mot, Yngve er nemlig en borgerlig tennisspillende streiting som hører på synthpop.

Det blir selvsagt interessant når Jarle blir tiltrukket av denne usedvanlig vakre Yngve, og det oppstår et slags firkantdrama mellom de to, Helge og Jarles dame Katrine. Krydret med litt familiefeider og et bandprosjekt gjør boka riktig så underholdende.

I går var det lørdagskveld. Jeg hadde lest ut boken og sammen fant jeg og Andreas ut at vi skulle se filmen. Det er alltid litt risky å se en filmatisering av en bok du har lest, spesielt en bok du ble ferdig med bare 10 minutter før. Forventningene var jo enorme. Også spesielt etter alt filmen høstet under Amanda tidligere i år.

Det var interessant å se hvordan filmskaperne gjorde sin tolkning av Mannen som elsket Yngve. Filmformatet er utrolig annerledes enn den skriftlige romanen, og siden alt som presses inn på filmrullen har en kort tidsramme, må også handlingen forkortes. Dette ble selvsagt et lite irritasjonsmoment for meg som hadde romanen friskt i minne. Men det visuelle uttrykket var såpass fyldig at jeg måtte legge romanen i den kognitive bokhylla, hvis jeg kan kalle det det, og se på filmen med blanke ark. Selv om det var litt vanskelig. Men en god opplevelse fikk jeg uansett, selv om jeg sitter igjen med noen irriterende spørsmål.

Hvorfor i all verden hadde Sara, moren til Jarle, trønderdialekt?

Hvorfor hadde ikke Yngve haugesundsdialekt?

Hvorfor var det Jarle som hadde fått tak i adressen til Stegasen og ikke Helge?

Hvorfor kom det ikke frem at Jarles far var alkoholiker?

Hvorfor ga Jarle Yngve en mix-tape og ikke en LP av Tre Små Kinesere?

Hvor kom Jarles sololåt fra?

Jeg klarte altså ikke å legge fra meg boken under filmen, men det er egentlig greit. Renberg hadde jo Screenplay.

Yngve (Ole Kristoffer Ertvåg)

MRB - Mathias Rust Band bestående av Helge (Arthur Berning), Andreas (Knut S. Kleppestø) og Jarle (Rolf Kristian Larsen). Groupie Katrine (Ida Elise Broch) lengst til høyre.

Hjemme alene

Hva skal man gjøre med leiligheten helt for seg selv? Jeg valgte maks sofakos etter en spinningtime med Fride og Anna i dag. Med Andreas sin jakke, mormorsokker og en kopp te holdt jeg varmen. Herlig. I morgen busser jeg hele veien til Norheimsund, noe jeg gleder meg masse til.

Høst

Høsten kommer snikende inn på oss. I de siste dagene har gradestokken bare så vidt karret seg over tosifret tall. Når jeg rusler min sedvanlige morgenrute gjennom muséparken gjør frostrøyken fra munnen piruetter i luften før den fordamper. Det hender også at ett og annet løv faller sakte fra oven, og dersom jeg ser til høyre legger jeg kanskje merke til at Fløyfjellet så vidt har begynt å skifte ham fra grønn til gul. Høsten har gjort sitt inntog og sommeren er bare en fjern skisse av noe tidligere opplevd. Noen lengter kanskje tilbake, men her er min survival guide til mørketiden.

1. Elliott Smith.
Vi ser solen skjeldnere. Det blir mørkere, og det blir dystrere. Ingen matcher dette bedre enn melankoliens fyrste. Plata Either/or er et spesielt godt valg.


2. Epler
Hva er vel høsten uten epler? Eplet på bildet er norsk og ble fortært av undertegnede tidligere i dag. Til alle som lurte kan jeg si at det smakte ypperlig. Kjøttet var akkurat passe rosa, akkurat passe surt og akkurat passe søtt.


3. Telys.
Sett den rette høststemningen med telys. Når værgudene gjør sitt for å gjøre det ukoselig ute, kan du gjøre ditt for å gjøre det koselig inne. Illustrasjonen viser telysholdere og duftelys fra IKEA. Såklart.


4. En god bok.
Helst en skikkelig stor og tung en som du kan bryne deg på. Jeg holder for tiden på med Buddenbrooks av Thomas Mann. De delikate familieforviklingene passer fint til lange, mørke og tiltaksløse kvelder.


5. Bli miljøvennlig.
Jeg synes at du kan begynne å bli miljøvennlig i høst! Så kan det hende at jeg også gjør det... En god start kan i hvert fall være å anskaffe et handlenett av bomull. Det har jeg gjort.

6. Tren.

Det hyppige dårlige været på vestlandet fører gjerne til milevis med køer på treningssentrene. Men det er vel ingen unnskyldning? Jeg skal i hvert fall forsøke å slite ut dette paret med joggesko. Utfordrer du meg?

7. Orkideer.

Orkideer er fint, året rundt. Denne er jeg spesielt glad i, selv om det egentlig ikke er min sin. Jeg prøver i hvert fall å stelle den fint. Så langt har det gått bra.

8. Omega-3.

Mitt beste tips til en bra høst er å spise makrell i tomat så ofte du har sjansen. Frokost - lunch - middag - kvelds. Neida, kanskje ikke så ofte, men litt omega-3 er det jammen lurt å få i seg, skal vi tro ekspertene. Da unngår du kanskje rennende nese når alle andre har det.

Kjære Tore Renberg.

Jeg synes du skriver godt. Til tider skriver du så godt at Andreas lurer på hvorfor jeg knegger høyt og må ta pause fra lesingen bare for å få pusten tilbake.

Jeg synes dine fortellinger om Jarle Klepp er morsomme, troverdige og lett å identifisere seg med. Jeg synes det.

Det gledet meg stort da jeg fant ut at Jarle hadde blitt universitetsstudent i Bergen.
Som meg.
Masterstudent.
Som meg.
Og så i litteratur da!
Som meg.

Forventningsbarometer i hundre og ti!

På fredag løp jeg ned alle trappene fra Johanneskirken og ned i sentrum for å kjøpe Charlotte Isabel Hansen. Jeg tror jeg løp opp igjen, og. Jeg kan ikke huske det, for jeg var i lykkerus.

Fredag kveld: 100 sider lest, må sove, gleder meg til en ny dag og mer lesing. Jeg føler at denne gangen har du truffet spikeren på hodet. Jeg kjenner meg igjen i alt! Jarle har lest Paul de Man! Jarle har lest Jaques Derrida! Jeg fniser og ler og føler meg litt som Jarle og litt som Charlotte Isabel.

Det er når Sara kommer det begynner å skurre. Det er når de dingler oppover Fløyfjellet jeg blir litt skuffet. Har du ikke bodd i Bergen da, Renberg? Har du aldri tatt Fløybanen? Vet du ikke at Fløybanen ikke dingler? Vet ikke korrekturleseren din det en gang?

For det var her det raste sammen for meg. Jeg som er vant til å lese tunge litterære verker klarer med dine bøker bare å slappe av og identifisere meg totalt med karakterene og handlingsforløpet. Derfor ble jeg så skuffet når boblen brast. Da Charlotte Isabel, Sara og Jarle dinglet over bakken. For det var da de ble fiktive karakterer. Det var da identifiseringen endte.

Men du ga meg noen timer underholdning likevel. Det har du gjort tidligere og. Og sannsynligvis kommer jeg til å kjøpe neste bok om Jarle. Jeg må jo vite hvordan det går.

Hilsen Lisa.
23 år.
Litteraturstudent.

Fredag

Lisa går i byen.
Lisa går på Hennes og Mauritz.
Lisa finner drømmeblazeren.
Drømmeblazeren er nesten gratis.
Lisa går videre, fornøyd med innholdet i bæreposen.
Lisa går på Pepper.
Lisa finner drømmeskoene.
Lisa blir enda mer forelsket i Marc Jacobs.
Lisa klarer å styre unna.
Lisa er glad.
Lisa er så glad at hun går på Bystasjonen.
Lisa går på Vinmonopolet.
Lisa kjøper to flasker rødvin, en billig og en ikke fullt så billig.
Lisa går på Mega, siden det er fredag.
Lisa kjøper middagsmat og Dagbladet.
Lisa møter Anna.
Lisa er stort sett veldig fornøyd.
Fuglene kvitrer.
Studentene roper og synger.
Lisa føler seg på topp.
Lisa går Fosswinkelsgate.
Lisa tar til venstre opp Professor Keysers gate.
Lisa ser ikke jernstangen som stikker opp av asfalten.
Lisa kjenner at jernstangen hindrer henne.
Lisa ser bakken nærme seg.
Lisa faller med posene først.
Lisa hører det klirrer.
Lisa forbanner den idiotiske gjenstanden som stikker opp av asfalten.
Lisa får et spørsmål om det går bra.
Lisa lirer fra seg et bittert ja.
Det går bra med Lisa.
Men går det bra med varene?
Det tenker Lisa.
I det hun tenker det får hun svaret.
Rød væske.
Lisa ser oppi posen fra Vinmonopolet.
En av flaskene er knust.
Det er den ikke fullt så billige flasken.
Lisa ergrer seg og går for å kaste flasken.
Lisa ser at det renner og drypper av vinmonopolposen.
Lisa ser at det renner opp i HM-posen.
Lisa ser at den nye grå blazeren er omringet av røde dråper.
Lisa tørker det hun klarer.
Lisa er ikke så glad.
Lisa er litt lei seg.
Lisa ser ned i bakken.
Lisa har ikke hvite sko.
Lisa har lilla sko.
Lisa har et nytt hull i den høyre lilla skoen som pleide å være hvit.
Og sokker med lilla priker.
Lisa går hjem.