Joggedilla!

Det begynte den 24.12.08, da jeg fikk en Ipod Nano 4. generasjon til jul. Tilhørende i pakken fikk jeg også en Nike+ sensor til å putte i skoen og en sender til å putte i Ipoden. Teknologiske duppedingser som skulle få meg opp av sofaen og ut i joggeløypa, altså. Det kom umiddelbart en snikende skepsis, men samtidig en veldig sterk trang til å teste dette ut. I romjula bar det derfor på jakt etter Ipod-kompatible sko.

Det skulle vise seg å være ganske så enkelt. De fleste løpeskoene til Nike blir nå laget med plass til joggesensor under sålen. Første joggetur ble gjennomført to dager før nyttårsaften, og jeg har hatt 6 joggeturer etter det. Sånn sett var julegaven vellykket. Jeg synes det gir en ekstra tilfredsstillelse å overføre "joggedataene" mine til nike.com etter økten, det er omtrent like gøy som selve joggingen. Dette har ført til at jeg ligger foran målet mitt for måneden - nemlig å jogge 20 miles. Dette kom opp automatisk da jeg registrerte meg, derfor miles og ikke kilometer. Men uansett - å ligge foran skjema når det gjelder trening er absolutt ikke noe jeg har for vane.

PS. Dette er ingen skryteblogg, altså. Tvert om - hvem skryter vel av å bruke 35 min på 5,5 km? Det er bare så utrolig fascinerende at det måtte noe teknisk til for å få meg opp av sofaen.


Slik ser målet mitt ut! (Jeg er 2,4 miles foran skjema).

Profilen min på nike.com kan fortelle meg at jeg har jogget 6 ganger, til sammen 25,09 km, med en gjennomsnittsfart på 6,34 min/km. Det er absolutt ingenting å skryte av. Men hvem vet, kanskje jeg kan forbedre tiden min hvis jeg fortsetter? Det gjenstår bare å se hvor lenge teknikken klarer å holde meg i aktivitet. Så langt er jeg iallfall mer enn fascinert.

010109

Mitt aller første innlegg i 2009. Overgangen fra 2008 gikk smertefritt. I dag har jeg gått tur i snøen (med kamera) og resten av dagen kommer til å bestå av sofagnuring. Bedre blir det ikke.

Årets oppsummering

Det er på tide å ta den sedvanlige oppsummeringen av året som har vært. 2008 har på mange måter vært et bra år, og kurven fra 2007 har bare peket oppover. Det er vel og bra. I år som i fjor og året før det velger jeg å summere opp de beste begivenhetene.

Litteratur
Litteraturlisten min i år over leste romaner ser slik ut:
Vente, blinke (Gunhild Øyehaug)
Milkrun (Sara Mlynowski)
After Dark (Haruki Murakami)
Mannen som elsket Yngve (Tore Renberg)
Charlotte Isabel Hansen (Tore Renberg)
Homecoming (Cynthia Voigt)
Dans, Dans, Dans (Haruki Murakami)
Fatso (Lars Ramslie)
Kompani Orheim (Tore Renberg)
Farmor har kabel-TV (Tore Renberg)
Madame Bovary (Gustave Flaubert)
Norwegian Wood (Haruki Murakami)
Ikke like lang som den ellers har pleid å være, altså. Listen er også preget av nye norske samtidsforfattere som Gunnhild Øyehaug, Lars Ramslie og selvsagt Tore Renberg (som er representert med hele fire romaner). Murakami har også i år blitt en hit, og jeg ønsker bare å lese mer av ham. Bare én skikkelig klassiker er å finne i listen, Madame Bovary. Jeg forsøkte meg også å begynne så vidt på Buddenbrooks av Thomas Mann tidligere i høst, men har dessverre ikke rukket å sette den opp på listen (dvs. at jeg ikke har blitt ferdig med den!). Vi får se om den popper opp på våren. Men uansett - romanen som stikker av med årsbeste for min del er Charlotte Isabel Hansen. Bare den og Vente, Blinke er utgitt i år. Renbergs roman stikker av med min personlige seier, med et lite håp om at det kommer flere Jarle Klepp-bøker.

Musikk
Årets album... Er det lov til å si ingen? Jeg har ærlig talt ingen favoritter av albumene som kom ut i år. (For det første har jeg ikke oversikt. For det andre synes jeg det har vært mye dårlig). Det har vært mye jenter, også fra moderlandet. Blant annet Ida Maria, Ingrid Olava, Maria Mena og Marit Larsen. Jeg kan ikke skryte på meg å ha hørt spesielt grundig gjennom albumene deres, men jeg har nok blitt positivt overrasket over de fleste. Ida Maria trekker nok det lengste strået som den tøffeste. I det minste har hun kul sveis. Og så er "I like you so much better when you're naked" helt okei.

Konsert
Mike Patton og Stian Carstensen på Logen i Bergen tok kaka. Absolutt årsbeste!

Film
Mannen som elsket Yngve var iallfall årets norske.

Reise
Vi hadde en fin tur til Berlin i januar. Men årets beste var uten tvil den O' store Amerikaferden i august/september. Den var helt tipptopptommelopp, spesielt med reiseguide Andreas som hadde mye å vise frem i New York. Boston var ny for oss begge, men ikke noe dårlig av den grunn. Begge byene anbefales varmt.

Da gjenstår det vel bare å ønske alle en fin kveld. Og et godt nytt år selvsagt.

Steder jeg ønsker å besøke (1): Russland

Jeg ser for meg pelsluer, sneiper og lommelerker med vodka. Jeg ser røde symboler, hammer og sigd, og jeg synes jeg hører ordene glasnost og perestrojka i det fjerne. Jeg ser for meg store menn i stein; Lenin, Stalin, Khrushtsjov, Bresjnev. Og menn i litt mykere form, men med minst like snirklete navn; Gorbatsjov, Jeltsin, Putin og Medvedev. Jeg ser uendelige rader med babushka-dukker og hav av blårøde folkedrakter. Gullkupler og ballettdansende menn i trikot. Kvinner med heklede sjal og rød lebestift. Og på veggene i mitt fiktive Russland: propagandaplakater med kyrilliske bokstaver.

Jeg vet at det er farlig å generalisere. Men for meg er bildet av Russland mer enn en karikatur. Det er uhyre tiltrekkende. Og da er jeg verken er utpreget kommunist eller sosialist. Det bare er et eller annet med verdens største land og dets fortid (og forsåvidt også nåtid) som gjør at jeg har fryktelig lyst til å puste og ånde det.

Russland grenser til Norge. Som naboer burde vi absolutt opprettholde en kontakt og utveksle turister. Det er greit å være på godfot med et så stort land, med en tradisjon som tilsier at de ikke frykter noen. Den russiske tradisjon og landets historie er jo også uhyre interessant. Jeg har aldri tidligere besøkt et land som tidligere har vært under kommunistisk styre, og Russland er jo så absolutt stedet å begynne, siden det på godt og vondt ble regnet som kommunismens høyborg gjennom nesten hele forrige århundre. Som kommende historielærer må jeg selvsagt tenke på å stadig utfordre mine undervisningsevner, og et besøk over grensen til Russland vil nok kunne tilføye noe til min senere lektoriale utfoldelse.

(Hvor og hva?)
Russland er enormt stort. Derfor vil nok et kort opphold ikke dekke spesielt mye av behovet for å se og oppleve russisk natur og kultur. Ulike høydepunkter fra ulike steder ville likevel vært:

• St.Petersburg
• Moskva (Kreml, Lenins mausoleum, ballett)
• Vladivostok
• Den transsibirske jernbane

Det er vel bare å skrive etter visum da?

Visdom fra Wilde

"To live is the rarest thing in the world.
Most people exist, that is all."




Så enkelt og så vanskelig.

Hæmatt tel jul

Det er ingenting som er som å komme hjem til jul. Natt til i går sov jeg hele tretten timer. Ikke vet jeg hvordan det er fysisk mulig, men det har vel noe med at jeg slapper så innmari godt av i barndomssengen min.

I år er det likevel litt annerledes å være hjemme, siden jeg må jobbe med masteroppgaven og ikke kan ta helt fri. Det får vise seg i morgen hvordan jeg klarer å jobbe her. Det var ikke så mange bøker som fikk bli med i kofferten min, og jeg er usikker på bibliotetsutvalget på disse trakter. Jeg satser og håper på at jeg har det stoffet jeg trenger for å bli ferdig med kapittel tre. Hvis det blir vanskelig å arbeide i morgen får jeg ta meg en tur på Moa for å bli ferdig med julegavene (noe jeg sliter mer enn vanlig med i år!).

I dag har jeg bare lest pensumfritt, ble ferdig med After Dark av Haruki Murakami. En litt annerledes bok enn de jeg tidligere har lest av han. Jeg ville nok ikke valgt den foran de litt større verkene. Men underholdende var den jo. Nå ser jeg på Berserk-gutta på Nrk, som er mer interessant enn man kanskje skulle tro. Snart får jeg ta kvelden hvis jeg noen gang skal komme meg opp i morgen. Flere juleoppdateringer fra skjønne Sunnmøre kommer snart.

Advent

Advent. Det er allerede 1. desember nå. Stresset har allerede blitt presset over byen som en sur julestrømpe. Markedskreftene vil ha oss til å bruke opp det siste som er igjen av finanskrisegrunkene på glitter og stas. I vinduet på Sundt står nissene og prøver desperat å gi hver eneste bergenser hodepine. Juletrærne på Hotel Norge er litt blåere enn tidligere, julegranen lyser litt sterkere og pepperkakebyen har også blinkende neonlys. Sistnevnte vil også sluke det du har av lommerusk, for nå koster det femti kroner å se hjemmelagde pepperkakehus. Begivenheten har forflyttet seg ut av galleriet og i en plasthall midt på Torgalmenningen, som nå er forpestet med en eim av sur ingefærlukt. Nesen min trives likevel bedre på Torgalmenningen enn området rundt Lille Lungegårdsvann, som rett og slett får magesekken til å ville kvitte seg med alt innhold. Av den grunn ble det ei heller lysfest på oss i år.

Butikkene er heller ingen fryd på denne tiden av året. Det er umulig å finne julekjolen i november og desember har jeg funnet ut. Denne må innsankes allerede tidlig på høsten, samtidig med epler og plommer. Har du ventet til nå sliter du. Det er nemlig bare tjafs igjen på stativene i butikkene. Det er høy stressfaktor hos de fleste kjedene. Også studentene er tydelig stresspreget, og det er høyere trafikk enn ellers opp og ned trappene ved Johanneskirken. Lesesalene er like proppfulle som hodene til de som skal ut i ilden de neste ukene.

Det er ingen idyll over Bergen nå. Til og med juleværet har det travelt. Snøen kommer hardt og fort, og når den treffer deg er du ikke tørr lenger. Det er vått over alt, og det er kun støvler som gjelder.

Jeg gleder meg til folk (inkludert meg selv) har kommet over advents- og julesjokket, og finner ut at det er greit å trekke seg tilbake med stoisk ro. Jeg gleder meg til juleinnkjøpene er gjort, kakene er bakt, og alt skolearbeid unnagjort. Kanskje kan vi da lene oss tilbake, klaske oss på julemagen og le av den store klisjéen som jula egentlig er. For å komplettere klisjéen har jeg laget en poll som du finner til høyre. Hva spiser du på julaften? For sunnmøringer er flere svar mulige.