Sitater

Jeg elsker sitater. Her er et utvalg av noen jeg liker ekstra godt.

"Spør nogen hvad kjærlighet er, da er den intet andet end vind som suser i rosene og derpå stilner av. Men ofte er den også et ubrytelig seil som varer for livet, varer til døden" Knut Hamsun

"Playing it safe is the most popular way to fail." Elliott Smith

"Fremtid kan ei komme, thi når den kommer er den omme" Henrik Ibsen

"Etter hvert som tiden feller seg ned i oss, mens årene synker ned gjennom oss, kan vi innvendig vokse i klarhet, dybde og styrke. Og i lykkelige fall kan vi kanskje foreta boringer ned gjennom sjiktene i oss selv og finne lagret materiale, som vi kanskje ikke visste om engang, men som siden sist har fått en ny kvalitet og en overraskende verdi.
Alt på en betingelse: at vi ikke forråder oss selv. Og vi kan ikke forråde oss selv lumpnere enn ved å pynte på oss selv, som vi er nu, som vi var før." Hans Børli

På ferie hjemme

Jeg er på ferie hjemme. Et selvmotsigende begrep i seg selv. Men slik er det når man mesteparten av året er i utdanningseksil.

Det er lett å miste fatningen som Rasmus Berg og bli Erasmus Montanus etter å ha tilbrakt noen år som universitetsstudent og man kommer hjem for å tilbringe ferien med familie og gamle venner. Alle mine bygdekomplekser som jeg ikke ante jeg hadde kommer frem, og det er med kritiske øyne jeg ser rundt meg. Jeg vet at det er typisk student å oppføre seg slik, og nå er det mine tanker som er satt i sving.

Jeg er nok ikke den første som har flyttet hjemmefra for så å komme tilbake med et nytt perspektiv på hjemstedet. Når mine horisonter gjøres videre, skrumper andres inn. Å orientere seg mot den samme radiusen hver eneste dag tror jeg forårsaker denne skrumpingen. Bygde-Norge preges nok i stor grad av sneversynte, selvsentrerte mennesker hvor det er viktigst å fremstå som "bedre enn naboen", og de eneste standpunktene man tar er hvorvidt man vil ha øl i butikk eller bompenger.

Det er derfor det er fint å ha sin andre bopæl i en annen by. Det er når du blir liten og usynlig i en folkemengde du kan føle at du vokser, mens du minker blant få. Det er i hvert fall sånn jeg føler det, og nå lengter jeg plutselig tilbake til Hansabyen allerede. For å gjøre oppholdet mitt litt mer interessant får jeg skue på mine sambygdinger med litt andre briller og gjøre som Solveig pleier; se på det som et studie i sosiologi. Og kjenner jeg meg selv rett kommer jeg nok krypende tilbake til hjemlige strøk etter noen år til som kvasikulturell bedrevitende student.

Fløyen

I går var Andreas og jeg på Fløyen. Tross svakt batteri i kameraet fikk vi tatt noen bilder av oss som bevis på at vi var der.

Andreas fant seg en ny kamerat!

Søte Andreas med Bergen i bakgrunn

... og her er meg.

Jeg vil også benytte anledningen til å gratulere Ingebjørg og Torgeir med gutten som ble født i går kveld kl. 21:41. Navnet er for lengst bestemt, og den nyfødte skal hete Andreas. Ingebjørg kunne fortelle at alt står bra til med den lille familien, og nå gleder hele klassen seg til å hilse på den lille gullungen!

Vårtegn (fotoblogg)

På vår lille tur ute i dag, ante jeg og Fride et snev av vår i lufta. Vi fikk foreviget noen av vårtegnene vi fant, og nå venter vi bare på at gradestokken skal krype over ti grader og at solen skal holde seg på himmelen litt lenger.

Isen er ikke trygg. Det er bra parkavdelingen i Bergen gjør en god jobb. Jeg hadde ikke våget meg ut her.

Vårtegn under en stein på fjellet.

Forlatt paraply; et ikke sjeldent syn i Bergen.

Dette har ingenting med våren å gjøre. Fride fikk bare en trang til å posere som mannen på skiltet.

Folkemagneten Torgalmenningen trekker mennesker enten det er vår eller vinter. Mandag ca kl. 16:00.

Apple Lisa

I 1984 var Apples datamaskin med det vakre navnet Lisa den beste og flotteste på markedet. Lisaen var den første maskinen med grafisk skjerm og desktop med ikoner og pekepil slik vi er vant til, og var svært revolusjonerende innenfor dataverdenen. Apple Lisa var naturlig nok svært dyr, en slik maskin kostet vel rundt 30-60 000 kr den gang. Historien endte heller ikke bra, Lisa ble ingen stor markedssuksess selv om den var en revolusjon i seg selv, og i 1989 ble 2 700 Lisaer gravlagt i Utah.


Lisa var likevel til stor fascinasjon for en hel del av den mannlige befolkningen, inkludert min far som innrømmet at Lisa tronet førsteplassen på hans ønskeliste på midten av åttitallet.


(Han fikk da en svært så bra Lisa i 1985, dog uten grafisk skjerm. Mon tro hvem jeg er oppkalt etter...)


"Lisa 2" (1984/85). Jeg synes den er ganske søt.

Leseuke

Vi er i uke 9. På min semesterplan står det at uke 9 er "leseuke". Alle studenter vet at det egentlig betyr vinterferie. For mitt vedkommende gjorde jeg unna ferien i uke 8, og har dermed ikke gjort stort annet enn å faktisk lese i leseuken. Jeg har ikke vært flink og lest pensum, men skjønnlitteratur.

I helgen gjorde jeg unna Gro Dahles "Huset i snøen". Den var tilsynelatende enkelt og elegant skrevet, med korte avsnitt og kapitler. Ergo ganske bra for vinterferielesning. Gjennom å lese boken fikk jeg også vinterferiens dose med snø, siden snø er et gjennomgående tema og symbol (som tittelen også indikerer). Kort sagt handler boken om en far og en datter som skjuler seg i et hus, og datteren er nysgjerrig på å finne ut hvor moren hennes har blitt av. Vi får innblikk i tankene til jenta som ikke vet hvor gammel hun er eller hvor lenge hun har vært i huset. Et hus uten verken telefon eller radio.

Det er likevel et moment som er til stor irritasjon for meg når det gjelder "Huset i snøen". Midt i bokens kjerne får handlingen en underlig og svært usannsynlig tvist, etter min oppfatning. Kanskje bør jeg her legge til at jeg ikke liker fantasy og science fiction og alt som er det jeg vil kalle umenneskelig - for det er nettopp slik boken utarter seg til å bli. En nær og fin roman blir plutselig snudd på hodet og brakt inn i helt andre dimensjoner enn vår verden. Jeg ble nesten sint etter å ha lest boken, av skuffelse. En bok som lå an til å bli svært bra innfridde ikke forventningene i det hele tatt. Kall meg gjerne konservativ, men dette ble for nymotens! Takke meg til Garborg og Vesaas.

Heldigvis har jeg nå bare et par sider igjen av "Kim Novak badet aldri i Genesaretsjøen". Det er en ikke like intelligent skrevet bok som "Huset i snøen" er (i den bedre delen), men den er koselig og lettlest. Kanskje jeg får lyst til å se filmen til og med.

Strikkedilla

Fride startet en trend på tirsdag, da hun på quizen viste frem sitt nye prosjekt: å strikke mobilvarmere. Jeg ble mildt sagt imponert, og fortalte nyheten til mamma i går ettermiddag. Hun spurte om jeg ville lære meg å strikke, og før jeg visste ordet av det var vi på vei til garnbutikken.

Etter noen rette og vrange tok nøstene mine sakte men sikkert form som en lue. Det var så gøy å se at luen tok form at jeg satt oppe sent og stod opp tidlig for å bli ferdig, og i dag klokken 12 holdt jeg en fiks ferdig lue i hendene. Det er det første produktet jeg har strikket noen sinne, bortsett fra en katt jeg i følge mamma strikket på barneskolen. Jeg må si jeg kjenner et stikk av stolthet, og jeg tror ikke jeg har strikket mitt siste plagg!