Pumps og sånt

Jeg har fått et syndrom jeg ikke tror er uvanlig blant jenter i 20-årene, nemlig Skodilla. Det hele har fortonet seg litt merkelig, for jeg har nemlig aldri hatt Skodilla før. Jeg har aldri googlet Manolo Blahnik eller Jimmy Choo før, heller ei besøkt shoewawa.com inntil for noen uker siden (på grunn av et Fakta på lørdag som handlet om sko). Jeg har naturligvis ikke råd til rådyre designersko, men har fått en pekepinn på hva som gjelder nå. Og det er to stikkord: Patentpumps og stilett.

Siden min bedre halvdel er langt unna, har jeg også hatt mye tid for meg selv i det siste. Det har resultert i noen runder i byen. Og tre par sko. Ikke fornuftige, myke, gode sko, men stive sko som ser pene ut. Det var en ny og svært så god opplevelse. Jeg har faktisk begynt å tro på utsagnet om at shopping er terapi.

Sistnevnte aktivitet (shopping) ble det forøvrig mye av i helgen, for da hadde jeg mamma på besøk. Planen var egentlig å gå til anskaffelse av et teppe til leiligheten, men jeg tror vi endte opp med alt annet enn akkurat det.
Når jeg tenker meg om er det kanskje praktisk å ikke ha teppe, da slipper jeg i hvert fall at noen søler på det. Det er lettere å fjerne flekker fra gulv.
Dessuten har jeg tøfler og tjukkesokker (og pumps), så jeg fryser ikke på beina.