Lasso rundt Bataille

Jeg prøver å få taket på Georges Bataille. De er ikke alltid så lette, disse litteraturteoretikerne. Bataille mener at det er to uungåelige ting i verden; døden og grensesprengningen (han mener til og med at disse to faktorene er det samme, for ved å sprenge en grense går du forbi det hinsides, og kan oppnå kontinuitet - og å dø er å sprenge en grense). Samtidig sier Bataille at det å føre slekten videre ved reproduksjon er den eneste måten å oppnå en kontinuitet på, og hvis du dør uten å ha reprodusert deg, avslutter du deg selv. En litt både-og-teori da, med andre ord? Jeg har ikke lest meg nok opp på Bataille til å riktig forstå han enda, men som så mange teoretikere synes jeg allerede nå at dette ikke er spesielt opprivende eller enestående. Han har tydelige referanser til både Nietzsche og Heidegger, men etter hva jeg har forstått er han mest kjent for sine teorier om overskridelse og kontinuitet. Dette ble et svada-innlegg om noe jeg egentlig ikke kan (i erke-humanistisk-fakultetsk ånd). The End.