Nykritikk, russisk formalisme og Bauhaus

I dag lærte jeg at nykritikk er nærlesning av litterære tekster, med vekt på funksjonalitet og den dikteriske tekst som en organisme. Foreleseren forklarte videre begrepet ved å si at det er det samme som "new critisism", bare omvendt (?!), og at det kan sammenlignes med russisk formalisme. Jeg må si at det gjorde meg en smule forvirret.

Vel. Dagens forelesning førte til at jeg måtte bruke simple metoder for å utvide mitt begrepsapparat innenfor litteraturteorien. Derfor googlet jeg "russisk formalisme" (men det var først etter at jeg fant ut at Wikipedia ikke hadde noe å si om saken). Et av de første treffene var kultursidene til Nrk. De kunne si en hel del om formalismens historie, f.eks at retningen ble undertrykt under Stalin (men hva ble ikke det), og at en av deres talsmenn nesten ble ansatt som universitetslektor i russisk ved UiO. Det eneste de konkret kunne si om den litterære retningen er at den er "opptatt av de formelle elementene som konstituerer en dikterisk tekst". Ok. Formelle elementer, enkelt nok. Derav ordet formalisme, vil jeg tro.

I google-prosessen fant jeg også en hel del lenker til Bauhaus, som representerer det jeg vil tro kan kalles tysk formalisme innenfor kunst og arkitektur. Jeg har vel aldri lagt skjul på at jeg er en fan av alt som kom ut av Bauhaus de få årene den radikale kunstskolen eksisterte, uten den hadde vel bøker stadig blitt trykt med gotisk skrift og arkitekturen vært full av krimskramserier.

Wassily (1925). Stolen så mange har trykket til sitt hjerte.

Denne er fortsatt i salg og koster 369 euro. Det er denne som er med i Schweppes-reklamen. Jeg trodde den var dyrere!

Søndag

Det er nydelig vær i Bergen for tiden, og jeg tror at byens innbyggere håper på et nytt rekordforsøk, men denne gangen med antall regnfrie dager. Det vrimlet av mennesker på fløyfjellet i dag med ski, akebrett, hunder og kakao. Fride og jeg hadde ikke med noen av delene, men denne gangen husket vi kamera!

Hvis du er heldig ser du kanskje at vi har fått med en kjelke i bakgrunnen. Hurra!

Slik så Bergen by ut i dag, ca klokken 14:15.

Ellers er jeg stort sett fornøyd, mest fordi jeg fant dikt av Halldis Moren Vesaas på nett i dag. Jeg har vært på utkikk etter samlingen "Lykkelege hender" hele uken, men uten hell. Synes det er rart at verken biblioteket eller bokhandleren hadde den. Men nå er irirtasjonen over, og jeg kan møte forberedt til forelesning (hurra x 2). Jeg er også fornøyd fordi Andreas ville spise lapskaus og vafler hos meg i dag. Han har snart eksamen og trenger litt oppvartning.

Andreas surfer og venter på vafler.

Jeg holder ditt hode

Jeg holder ditt hode
i mine hender, som du holder
mitt hjerte i din ømhet
slik allting holder og blir
holdt av noe annet enn seg selv
Slik havet løfter en sten
til sine strender, slik treet
holder høstens modne frukter, slik
kloden løftes gjennom kloders rom
Slik holdes vi begge av noe
og løftes
dit gåte holder gåte i sin hånd

Stein Mehren

Om penger

Jeg har aldri drømt om å bli siviløkonom eller revisor. Hovedårsaken til det er at penger og tall ikke interesserer meg. Jeg innser likevel at forbruk er avhengig av inntekt, og hos meg har dette ikke stått i stil i det siste. Det er ikke lett å leve på et studielån med usle 6000 på konto i måneden, noe som er årsak til at 60% av studenter har deltidsjobb ved siden av studier. Jeg er en av de førti prosentene som ikke har det.

Nå har jeg altså bestemt meg for å minske forbruket mitt. Jeg skal bli flinkere til å tenke før jeg handler. Fra nå av skal jeg klare meg uten å kjøpe nye klær og sko (det finnes alltid noe i skapet), jeg skal ha med matpakke på skolen i stedet for å betale 40 kr for litt juice og en tørr vegetarciabatta, jeg må lære at kyllingfilet er dyrt mens fiskegrateng og suppe er billig - og ikke minst: vann er gratis. Jeg akter heller ikke å være støttemedlem på treningssenteret, nå skal jeg ha valuta for de 735 kronene jeg har betalt til SiB.

Dette høres ut som en dårlig klisje av en rekke nyttårsforsetter, men nå er vi allerede i februar. Dersom jeg klarer å føre en stram økonomipolitikk har jeg kanskje råd til å dra på tur med Andreas i påsken. Det kan være verdt å streve litt ekstra for.

Jentepose

I dag startet dagen bra, siden det første som møtte meg på vei til skolen var opplysningen om at det var utdeling av jenteposer (og gutteposer) utenfor HF-bygget. Jeg følte meg som en seksåring der jeg forventningsfull og fnisete gikk bort for å gribbe til meg semesterets pose med det som egentlig bare er reklame.

Årets pose var likevel bedre enn før. Den inneholdt:
Malaco Juicy drops
En pakke Extra melontyggegummi
En pakke Libresse med aloe vera
Omo-tabletter, Milo og tøymykner
Nescafe Cappuchino
Solidox tannkremtube
Maggi middelhavssuppe
Kinder bueno
Natusan Holiday Skin (stor flaske!)
Lipton tepose
Møllerens Morgenmüsli
Asan
Bixit fullkornsbar
Fishermans Friend
... og diverse annet som går rett i papirinnsamlinga.

Jeg sitter nå på skolen, det er bare to andre på datarommet og de har også fått jentepose. Grunnen til at jeg sitter her er en tekst jeg frivillig meldte meg til å skrive, men nå viser det seg at det ikke var så enkelt som jeg kanskje hadde trodd.

Well, well, back to work!

Snø

Det er snø i Bergen. Det er snø andre steder i Norge også, men i Bergen sentrum er det for meg et uvanlig fenomen. Byen ligger slik til mellom fjell og sjø at det sjelden blir kaldere enn tre varmegrader, og nedbøren som kommer helst er regn. I disse dager ligger derimot temperaturen rundt null, og landskapet er dekt av et hvitt teppe.

Det første bergensbefolkningen gjør når det ligger mer enn tre centimeter med snø på bakken, er å finne fram akekjelken og kjøpe akekort på Fløibanen. For 100 kroner kan man ta banen opp på toppen og ake ned så mange ganger man vil i løpet av en dag. Jeg forsøkte faktisk dette sist det var nok snø i Bergen, og det var en morsom aktivitet som fristet til gjentakelse. I går kveld gikk derfor jeg og min venn Fride en fjelltur for å sjekke ut forholdene.

Å være fotgjenger i en akebakke fant vi ut at kanskje ikke var så lurt. Veiene opp til fløyen er kanskje to meter brede, men det har ingenting å si når elleville elleveåringer uten kontroll kommer susende rett mot deg, og du vet ikke om du skal svinge til høyre eller venstre - sjansen for å bli påkjørt er like stor hvor enn du ferdes. Med oss gikk det likevel bra, selv om vi var litt nervøse hele veien opp (og ned - tanken på å få en kjelke i leggen var ikke fristende).

Det var en fin tur, spesielt fint var det å se hele bergen by fra toppen hvitkledd mot den svarte himmelen, og med tusenvis av gullfargede lys som glitret mot oss. Det er noe annet enn å se den regntung og grå. Jeg og Fride ble nesten litt patriotiske til vår andre hjemby, og angret skikkelig på at vi ikke tok med kamera. Her er imidlertid et bilde fra forrige aketur:

Nesten hele klassen: Meg (f.v), Ingebjørg, Silje Anette, Anne, Solveig og Linda.

I dag har jeg bare slappet av, og benyttet meg av aromaterapigavekortet jeg fikk med min kjære Andreas før jul. Det var helt topp, nå har jeg stresset helt ned og alle mine spenninger i nakken er borte. Jeg anbefaler alle å få aromaterapimassasje, det var fantastisk godt. Damene som jobbet der (klinikken på Galleriet) var kjempesøte, og de hadde laget det koselig med telys og dempet belysning. Det fristet så absolutt til gjentakelse.

I morgen er det på 'an igjen med Iser, Wittgenstein, Eco og Ricoeur. Jeg får lese litt på sengen så jeg klarer å henge med i svingene. Og apropos svinger: håper snøen holder seg så jeg får tatt årets store "nedtur" før det er for sent.

Pumps og sånt

Jeg har fått et syndrom jeg ikke tror er uvanlig blant jenter i 20-årene, nemlig Skodilla. Det hele har fortonet seg litt merkelig, for jeg har nemlig aldri hatt Skodilla før. Jeg har aldri googlet Manolo Blahnik eller Jimmy Choo før, heller ei besøkt shoewawa.com inntil for noen uker siden (på grunn av et Fakta på lørdag som handlet om sko). Jeg har naturligvis ikke råd til rådyre designersko, men har fått en pekepinn på hva som gjelder nå. Og det er to stikkord: Patentpumps og stilett.

Siden min bedre halvdel er langt unna, har jeg også hatt mye tid for meg selv i det siste. Det har resultert i noen runder i byen. Og tre par sko. Ikke fornuftige, myke, gode sko, men stive sko som ser pene ut. Det var en ny og svært så god opplevelse. Jeg har faktisk begynt å tro på utsagnet om at shopping er terapi.

Sistnevnte aktivitet (shopping) ble det forøvrig mye av i helgen, for da hadde jeg mamma på besøk. Planen var egentlig å gå til anskaffelse av et teppe til leiligheten, men jeg tror vi endte opp med alt annet enn akkurat det.
Når jeg tenker meg om er det kanskje praktisk å ikke ha teppe, da slipper jeg i hvert fall at noen søler på det. Det er lettere å fjerne flekker fra gulv.
Dessuten har jeg tøfler og tjukkesokker (og pumps), så jeg fryser ikke på beina.