Lasso rundt Bataille

Jeg prøver å få taket på Georges Bataille. De er ikke alltid så lette, disse litteraturteoretikerne. Bataille mener at det er to uungåelige ting i verden; døden og grensesprengningen (han mener til og med at disse to faktorene er det samme, for ved å sprenge en grense går du forbi det hinsides, og kan oppnå kontinuitet - og å dø er å sprenge en grense). Samtidig sier Bataille at det å føre slekten videre ved reproduksjon er den eneste måten å oppnå en kontinuitet på, og hvis du dør uten å ha reprodusert deg, avslutter du deg selv. En litt både-og-teori da, med andre ord? Jeg har ikke lest meg nok opp på Bataille til å riktig forstå han enda, men som så mange teoretikere synes jeg allerede nå at dette ikke er spesielt opprivende eller enestående. Han har tydelige referanser til både Nietzsche og Heidegger, men etter hva jeg har forstått er han mest kjent for sine teorier om overskridelse og kontinuitet. Dette ble et svada-innlegg om noe jeg egentlig ikke kan (i erke-humanistisk-fakultetsk ånd). The End.

Jeg kaster meg inn i kunstdebatten

Det er BIFF (Bergen Internasjonale Filmfestival) i byen, og i den anledning så jeg filmen "My kid could paint that" av Armin Bar-Lev, som selv var der for å presentere den. Filmen er en amerikansk dokumentar om ei fireårig jente som har tjent sekssifrede summer på sine abstrakte malerier.

Bar-Levs intensjon med filmen var å skape debatt rundt hva som kan kalles kunst - siden både fireåringer og sjimpanser kan føre en malekost. Fireåringens malerier ble sammenlignet av kunstkjennere med både Jackson Pollock og Wassily Kandinsky, de aller fremste pionerene innenfor ekspresjonistisk kunst. Personlig liker jeg både Pollock og Kandinsky, og mener at en slik sammenligning er ganske absurd. En fireåring kan umulig ha samme teknikkbruk og dybdesyn, samt kunnskapen om fargekombinasjon som disse to har. Jeg kan forstå debatten om hvorvidt moderne kunst er like krevende å utøve som realistisk kunst, og er enig i at noe av moderne kunst kunne hvem som helst gjort. Å ta i bruk Pollocks spesielle dryppteknikk derimot, krever en viss form for estetisk avkoding eller forståelse. Det som imidlertid ble spesielt interessant i dokumentaren, var da teorien om at det ikke var den lille jenta, men faren hennes som hadde malt bildene, ble lansert. Regissøren lot filmen ha en åpen slutt, men det ble til slutt åpenbart at jenta hadde fått en god dose hjelp. Hvilket underbygger mine argumenter om at fireåringer ikke har forståelse nok til å male ekspresjonistisk kunst.

Jackson Pollock

Fireåring (eller middelaldrende mann)

Status på bokprosjekt

Jeg innser at målet mitt om å lese 30 romaner i år ikke kommer til å gå så bra. Det betyr i hvert fall at jeg må lese 15 romaner de restrerende ukene av året. Vi er riktignok bare i begynnelsen av oktober så langt, men det vil bli en stor utfordring å klare resten innen 31. desember! Jeg kan allerede nå konstantere at bokprosjektet har feilet, og får trøste meg med at det kanskje ikke er kvantitet som gjelder?

Godt i gang med semesteret

Frustrasjonen jeg uttrykte i forrige innlegg ga seg fort, da jeg fant hele Olav Duuns minneutgave på et antikvariat i Bergen til den nette sum av 300 kroner. Mine klassekamerater som bestilte samme utgave (årgang 1949) måtte betale over det firedoblede. Gleden over røverkjøpet slår meg å være mye sterkere enn selve lesegleden, jeg synes det er demotiverende å skulle lese 11 Duun-romaner på 3 mnd. Hovedårsaken er at jeg ikke føler at jeg får lese de med ro og mak, men at det hele fortones som litt stressende, siden vi i snitt skal lese over en bok i uken, i tillegg til all litteraturteori rundt. Det er mye som skal forstås og bearbeides på kort tid. En ekstra "strek i regningen" blir praksisperioden som kommer om vel en uke. Hvordan skal jeg kunne kombinere 2 mnd praksis med studier? Hjelp.

Typisk HF

En ting irriterer meg. Foreleseren min sier at jeg (og alle andre) må kjøpe en spesiell utgave samlede verker (minneutgave) av en spesiell forfatter, utgitt før 1994. Dette begrunner hun med at vi må kunne følge hennes sidetallhenvisninger. Bokhandelen selger selvsagt bare den nyeste versjonen fra 1995 med andre sidetall, så vi må selv spore opp bøkene på antikvariater. Dette virker for meg som typisk Universitetet i Bergen, Humanistisk fakultet. "Hvorfor gjøre ting enkelt når vi kan gjøre det vanskelig?"

Frustrerende.

Endelig masterstudent

Da var studiene allerede i gang, bare få timer etter jeg og min signifikante andre landet i Bergen i går kveld. Jeg skulle gjerne ha sovet til klokken var mer enn syv, men som alle vet kaller pliktene også for en student. Heldigvis ble det en myk start, pedagogikkemnet så ut til å være greit og kan bli en hit denne høsten. Det jeg gleder meg mest til er den syv uker lange praksisen, det tror jeg kan bli kjempespennende.

Noe som også er ekstra svært er at jeg nå er på 300-nivået i nordisk og kan kalle meg masterstudent. Hvem hadde trodd at tiden skulle gå så fort, jeg kan nesten ikke tro at jeg er ferdig med tre år - tilsvarende årene mine på videregående. Snart må jeg bestemme meg for hva jeg skal skrive master om, det eneste jeg vet er at jeg vil konsentrere meg om moderne litteratur. Da er det kanskje en kontrast at jeg har valgt Olav Duun som fordypning dette semesteret, men det stod mellom han og Welhaven, og da var egentlig saken grei.

Jeg krysser fingrene for enda et bra semester.

Siste jobbdag

I dag er det siste dagen min på jobb, noe jeg egentlig er glad for, siden det skjedde noe litt ekkelt i går. Jeg var sliten og dehydrert og kjente at jeg ble svimmel og kvalm. Etter hvert fikk jeg ikke puste, og kjente at det var like før jeg gikk i bakken. Heldigvis klarte jeg å komme meg ut for å trekke litt frisk luft, og da gikk det litt bedre. Men jeg fikk ikke lov til å dra hjem før kl. 23 (en time senere enn normalt), fordi jeg ikke følte meg helt bra og fordi jeg skulle kjøre selv.

Men uansett, i dag har jeg det bra og er litt glad for at den siste dagen min er ferdig om noen timer.