2007: Oppsummering og konklusjon

2007 har vært et godt år. Lyset i enden av studietunnelen blir sterkere, og slik jeg ser det er det bare ting å se fremover til. I denne posten har jeg likevel tenkt å ta et tilbakeblikk på året som gikk. Her er årets "best of"-liste:

Litteratur
Erlend Loe - Muleum
Bokprosjektet mitt gikk i vasken, jeg klarte ikke å lese 30 romaner i 2007, bare 20. 7 av dem relatert til Olav Duun. Jeg hadde egentlig aldri trodd at mister Loe skulle trone øverst på listen over årets beste bok, men dette grunner egentlig i at Loes bok er den eneste jeg har lest utgitt dette året. Prisen er likevel ikke ufortjent, dagbokromanen er en aldri så liten lettlest perle.

Musikk
Stereo Total - Paris Berlin
Det sto mellom Stereo Total og Sigur Ros, men siden ST har laget en skive spekkfull med nytt og friskt materiale ble avgjørelsen grei. Årets morsomste album.

Konsert
Stereo Total på Hulen 28. november
Stereo Total trakk også her det lengste strået over Sigur Ros. Av andre nevneverdige konserter er Cloroform (x2).

Film
2:37 av Murali K. Thalluri
Det har i år vært mange gode filmer, men australske 2:37 gjorde det sterkeste intrykket. Filmen ble vist på BIFF i år og er en sterk tenåringsfilm av god kvalitet. Anbefales.

Reise
Lisboa
Den definitivt beste turen i år var turen til Lisboa. Kombinert strand- og storbyferie passet meg og Andreas perfekt, og på toppen av det hele var transporten gratis. Vi unnet oss 7 dager på hotell i lille Estoril og hadde flere fine opplevelser der som menneskene rundt oss kommer til å få høre om lenge.

Opplevelse
Det er ikke noen opplevelser som virkelig har utmerket seg, men at Aalesund holdt seg i tippeligaen, mine bekjentskaper med psykisk utviklingshemmede i sommer og praksisen i ungdomsskolen i høst er hendelser som sitter klistret.


Konklusjon: 2007 har vært et fint år. Håper 2008 blir like bra!

Ny hobby

På fredag er det eksamen og jeg gjør alt hva jeg kan for å unngå å lese. Av den grunn har jeg funnet en side som opptar noe av tiden min, nemlig http://www.polyvore.com/. Jeg tror alle jenter som har lekt med barbie og papirdukker vil få den samme sitrende gleden av å leke seg på denne siden her. Her finner du nemlig så godt som alt av produkter fra nettbutikker som du kan sette sammen selv, i samme ånd som motejournalistene i de glansede magasinene gjør det. Her er et av mine mange produkter. Fantastisk underholdning!

Er ikke Europa et land?

American Idol-deltaker Kelly Pickle er gjest i programmet "Are You Smarter Than A Fifth Grader?". Sjekk ut dersom du ønsker nok et bevis på menneskene over dammens skakkjørte geografikunnskaper.

Tid for oppdatering

Hjelpe meg. Det er nesten en måned siden sist. Og hva har skjedd? Jo, jeg er ferdig med én eksamen, praksis er avsluttet og to oppgaver innlevert. Trettiåttekronersprosjektet gikk strålende og det er også et passende adjektiv for resten av livet mitt. I morgen får jeg besøk av min kjære søster, og vi skal sammen med Andreas på Stereo Total-konsert. Det tror jeg kan bli ganske så moro. Stereo Total har nettopp gitt ut en glimrende ny plate som bærer navnet "Paris <-> Berlin". Det er akkurat like herlig sprøtt og fargerikt som de seks tidligere utgitte platene. Selv om jeg ikke forstår noen av tekstene på fransk eller tysk gleder jeg meg virkelig til konserten. Brezel Göring og Francoise Cactus hadde et forrykende show sist de gjestet Bergen, og forventningene er absolutt ikke mindre av den grunn. Jeg gleder meg til å observere de gale menneskene med den fantastiske musikken på scenen i morgen. Hurra!

Nysgjerrig? http://youtube.com/watch?v=TzZZIPhGrr8&feature=related

Inneklemt

Det nærmer seg juletider, det er lenge siden sommerjobbing og storstipend i august, ergo: det blir trangere økonomisk. Derfor lanserte jeg i dag trettiåttekronersprosjektet. Som navnet kanskje avlører har jeg hver dag 38 kroner til disposisjon, hverken mer eller mindre (etter faste utgifter). Prosjektet mitt har bare en varighet på 13 dager, men det blir spennende å se om jeg klarer det.

IKEA

Dette fantastiske lykkelandet med gode tilbud med stor skrift i hele synsfeltet, jeg vender alltid tilbake. Dagens tur var imidlertid bare på impuls, da vi i siste sekund bestemte oss for å hoppe på 80-bussen til Åsane, veien til himmelen. Himmelporten lyste i hvitt og rødt (lurer på hvorfor ikke gult og blått, som de fleste andre steder?) og lirket fram jaktinstinktet i meg.

Impuls er og blir impuls, jeg endte (som vanlig) opp med litt mer enn planlagt. Blant annet er noen av nyervervelsene mine et vakkert dørslag i stål eller et annet blankt metall, en lang, slank og lekker stålampe med et litt retro preg, og det beste av alt: et mykt teppe i beige og brun (pris: 149,-!) som passet perfekt til sofaen min. O lykke! Lampen var ikke av de letteste å montere, men den etterfølgende gleden veide opp for alt. Hurra for IKEA. Jeg kommer garantert igjen.

Tippeliga

Bergenserne er et utrolig stolt folkeslag. I skrivende stund gjaller Brann-sangene mellom de syv fjell. Gullguttene har kommet seg på festplassen og er klar for enda flere hyllester, flere tårer fra voksne menn og flere hyl fra småjentene. Dette er nyttårsaften og syttende mai på en gang, barna i Bergen får være oppe så lenge de vil, foreldrene synger og jubler, buekorpsene trommer høyere enn noen sinne. Bergen vet hvordan et etterlengtet seriegull skal feires.

Er man imidlertid ikke erkebergenser kan dette bli litt for mye. Rødfargen som ligger i en dis over byen har også trengt seg inn i netthinnen og danner bilder i drømme. Det er rødt, gull og det er høylytt, det er Brann, det er et feststemt Bergen. Og det er en relativ slitsom fest å være på utsiden av. En trøst er det likevel at Aalesund fornyet tippeligakontrakt for neste år. La oss håpe at drømmene da blir oransje.

Lasso rundt Bataille

Jeg prøver å få taket på Georges Bataille. De er ikke alltid så lette, disse litteraturteoretikerne. Bataille mener at det er to uungåelige ting i verden; døden og grensesprengningen (han mener til og med at disse to faktorene er det samme, for ved å sprenge en grense går du forbi det hinsides, og kan oppnå kontinuitet - og å dø er å sprenge en grense). Samtidig sier Bataille at det å føre slekten videre ved reproduksjon er den eneste måten å oppnå en kontinuitet på, og hvis du dør uten å ha reprodusert deg, avslutter du deg selv. En litt både-og-teori da, med andre ord? Jeg har ikke lest meg nok opp på Bataille til å riktig forstå han enda, men som så mange teoretikere synes jeg allerede nå at dette ikke er spesielt opprivende eller enestående. Han har tydelige referanser til både Nietzsche og Heidegger, men etter hva jeg har forstått er han mest kjent for sine teorier om overskridelse og kontinuitet. Dette ble et svada-innlegg om noe jeg egentlig ikke kan (i erke-humanistisk-fakultetsk ånd). The End.

Jeg kaster meg inn i kunstdebatten

Det er BIFF (Bergen Internasjonale Filmfestival) i byen, og i den anledning så jeg filmen "My kid could paint that" av Armin Bar-Lev, som selv var der for å presentere den. Filmen er en amerikansk dokumentar om ei fireårig jente som har tjent sekssifrede summer på sine abstrakte malerier.

Bar-Levs intensjon med filmen var å skape debatt rundt hva som kan kalles kunst - siden både fireåringer og sjimpanser kan føre en malekost. Fireåringens malerier ble sammenlignet av kunstkjennere med både Jackson Pollock og Wassily Kandinsky, de aller fremste pionerene innenfor ekspresjonistisk kunst. Personlig liker jeg både Pollock og Kandinsky, og mener at en slik sammenligning er ganske absurd. En fireåring kan umulig ha samme teknikkbruk og dybdesyn, samt kunnskapen om fargekombinasjon som disse to har. Jeg kan forstå debatten om hvorvidt moderne kunst er like krevende å utøve som realistisk kunst, og er enig i at noe av moderne kunst kunne hvem som helst gjort. Å ta i bruk Pollocks spesielle dryppteknikk derimot, krever en viss form for estetisk avkoding eller forståelse. Det som imidlertid ble spesielt interessant i dokumentaren, var da teorien om at det ikke var den lille jenta, men faren hennes som hadde malt bildene, ble lansert. Regissøren lot filmen ha en åpen slutt, men det ble til slutt åpenbart at jenta hadde fått en god dose hjelp. Hvilket underbygger mine argumenter om at fireåringer ikke har forståelse nok til å male ekspresjonistisk kunst.

Jackson Pollock

Fireåring (eller middelaldrende mann)

Status på bokprosjekt

Jeg innser at målet mitt om å lese 30 romaner i år ikke kommer til å gå så bra. Det betyr i hvert fall at jeg må lese 15 romaner de restrerende ukene av året. Vi er riktignok bare i begynnelsen av oktober så langt, men det vil bli en stor utfordring å klare resten innen 31. desember! Jeg kan allerede nå konstantere at bokprosjektet har feilet, og får trøste meg med at det kanskje ikke er kvantitet som gjelder?

Godt i gang med semesteret

Frustrasjonen jeg uttrykte i forrige innlegg ga seg fort, da jeg fant hele Olav Duuns minneutgave på et antikvariat i Bergen til den nette sum av 300 kroner. Mine klassekamerater som bestilte samme utgave (årgang 1949) måtte betale over det firedoblede. Gleden over røverkjøpet slår meg å være mye sterkere enn selve lesegleden, jeg synes det er demotiverende å skulle lese 11 Duun-romaner på 3 mnd. Hovedårsaken er at jeg ikke føler at jeg får lese de med ro og mak, men at det hele fortones som litt stressende, siden vi i snitt skal lese over en bok i uken, i tillegg til all litteraturteori rundt. Det er mye som skal forstås og bearbeides på kort tid. En ekstra "strek i regningen" blir praksisperioden som kommer om vel en uke. Hvordan skal jeg kunne kombinere 2 mnd praksis med studier? Hjelp.

Typisk HF

En ting irriterer meg. Foreleseren min sier at jeg (og alle andre) må kjøpe en spesiell utgave samlede verker (minneutgave) av en spesiell forfatter, utgitt før 1994. Dette begrunner hun med at vi må kunne følge hennes sidetallhenvisninger. Bokhandelen selger selvsagt bare den nyeste versjonen fra 1995 med andre sidetall, så vi må selv spore opp bøkene på antikvariater. Dette virker for meg som typisk Universitetet i Bergen, Humanistisk fakultet. "Hvorfor gjøre ting enkelt når vi kan gjøre det vanskelig?"

Frustrerende.

Endelig masterstudent

Da var studiene allerede i gang, bare få timer etter jeg og min signifikante andre landet i Bergen i går kveld. Jeg skulle gjerne ha sovet til klokken var mer enn syv, men som alle vet kaller pliktene også for en student. Heldigvis ble det en myk start, pedagogikkemnet så ut til å være greit og kan bli en hit denne høsten. Det jeg gleder meg mest til er den syv uker lange praksisen, det tror jeg kan bli kjempespennende.

Noe som også er ekstra svært er at jeg nå er på 300-nivået i nordisk og kan kalle meg masterstudent. Hvem hadde trodd at tiden skulle gå så fort, jeg kan nesten ikke tro at jeg er ferdig med tre år - tilsvarende årene mine på videregående. Snart må jeg bestemme meg for hva jeg skal skrive master om, det eneste jeg vet er at jeg vil konsentrere meg om moderne litteratur. Da er det kanskje en kontrast at jeg har valgt Olav Duun som fordypning dette semesteret, men det stod mellom han og Welhaven, og da var egentlig saken grei.

Jeg krysser fingrene for enda et bra semester.

Siste jobbdag

I dag er det siste dagen min på jobb, noe jeg egentlig er glad for, siden det skjedde noe litt ekkelt i går. Jeg var sliten og dehydrert og kjente at jeg ble svimmel og kvalm. Etter hvert fikk jeg ikke puste, og kjente at det var like før jeg gikk i bakken. Heldigvis klarte jeg å komme meg ut for å trekke litt frisk luft, og da gikk det litt bedre. Men jeg fikk ikke lov til å dra hjem før kl. 23 (en time senere enn normalt), fordi jeg ikke følte meg helt bra og fordi jeg skulle kjøre selv.

Men uansett, i dag har jeg det bra og er litt glad for at den siste dagen min er ferdig om noen timer.

4 dager igjen

I dag er det bare 4 dager til Lisboaturen! Jeg har pakket det meste av det jeg skal ha med meg. På turen skal jeg lese Fitzgeralds "The great Gatsby" og Gryttens "Bikubesong". Har ikke fått de med meg før. Jeg er skikkelig reisesyk nå, og veldig glad for at jeg bare har to vakter igjen på jobb!

Tanker om livet?

Jeg er i skrivende stund litt over 22 år og 1 mnd. Det er en ganske interessant alder å være i. Spesielt med tanke på hva som skjer rundt meg. Det er ikke uvanlig at jevnaldrende er godt etablert, noen med barn og giftering, mens andre igjen lever livet fri, frank og singel. Jeg tror samfunnet deler oss i to på den måten.

Tendensene er likevel klare, samfunnet heller i retning av en individualisme, hvor vi skal sette oss selv høyest og leve livet som "frie" så lenge som mulig. Gjennomsnittsalderen for førstegangsfødende er trettikommanoe, selv om man i en alder av 28 blir ansett som "eldre førstegangsfødende". På en måte synes jeg det er en skremmende utvikling, samtidig som jeg synes at det å skulle etablere seg tidlig kan føles like utrygt.

Men hva er rett og galt, dumt eller smart?
Det fins ingen garantier for livet generelt. Ingen er garantert å ha den samme ledsageren livet ut enten man er 18, 30 eller 50. Jeg er fortsatt ung, jeg er bare 22. Likevel vil jeg ha barn før jeg er 35, men jeg er hverken garantert mann eller evnen til å bære fram avkom. Det er rart å tenke på det, ekstra rart er det når venner og bekjente kommer i situasjoner med giftemål og familieforøkelse. En helt naturlig del av livet er det likevel, og jeg håper å få oppleve det samme en gang. Men ikke med det første.

Fjelltur

I sommer har jeg ikke vært så flink til å gå på fjellet som jeg var i fjor. Men noen turer har det blitt, og jeg forsøkte meg oppover i dag også etter at tåken hadde lettet. Det skulle vise seg å være skjebnesvangert (nesten). I hvert fall endte det hele med 12 kleggstikk og en meget vond arm med skrubbsår og blåkuler. Stakkars meg!

Om litteratur på originalspråket

Som kommende norsklærer er det evige spørsmålet: Kan (eller bør) litteratur i oversettelse innlemmes i pensum?

Jeg mener ja.
Dette spesielt når det gjelder klassisk europeisk litteratur. Selv føler jeg dette som et stort savn i norskundervisningen. Norsk og nordisk litteratur er jo ikke noe særegent fenomen, all litteratur har oppstått i lys av noe større. Selv Snorre er ikke erke-nordisk. Jeg mener at alt bør settes i en sammenheng. Norsk litteratur bør sees i lys av store navn som Homer, Dante, Chaucer, Cervantes, Cromvell, Shakespeare, Defoe, Poe, Dickinson, Dostojevski, Kafka og Joyce. De nevnte har vært hull i min egen litteraturballast, men etter å ha satt meg mer inn i kulturklassikere som Homer og Shakespeare, har jeg fått erfare at ingenting kan utelukkes. Selvsagt kan man ikke sette av tid til å gå igjennom alt av stor utenlandsk litteratur, men et mål må være å gi et supplement eller en utenlandsk vinkling på norsk litteraturhistorie. Utenlandsk litteratur i oversettelse bør derfor leses i norsktimene, enten det skal brukes som sammenligning eller tilleggsopplysning.

Imidlertid mener jeg at eldre, norsk eller felles dansk-norsk litteratur helst bør leses i sin originale språkdrakt, ikke i grunnskolen, men på videregående. Å møte eldre nordiske tekster i sin opprinnelige form kan for elever virke tungt og vanskelig og er kanskje en demotiverende faktor i seg selv. Men om en klarer å knekke lesekoden for gammel litteratur og se forbi de foreldete skrivemåtene, vil en kunne oppdage verkets og skriftens kunstneriske og historiske verdi. En bør derfor ikke "tukle" med litteratur som fortsatt er forståelig og leselig i sin originale form, fordi forfatterens intensjon og personlige stil kommer tydeligere frem. Enkelte eldre ord har gått ut av vårt ordforråd og har ingen erstatning i det moderne skriftspråk. Samtidig som dette gjør det til en større utfordring å lese eldre norsk litteratur på originalspråket, gir det oss også en berikelse. I hvert fall gjør det det for boknerder som meg. Mitt poeng - og mitt håp for mine framtidige elever er at man ikke skal gi opp om man møter en utfordring av en tekst, for tema og persongalleri i den klassiske litteraturen er minst like interessant som den moderne.

Sommer kommer, sommer kommer

... Sol og regn og latter og sang.

Sommer er følelsen av duggfriskt gress mellom bare tær i en natt som aldri blir mørk. Det er smaken av nykokte reker og jordbær på strå. Sommeren er årstiden hvor alt våkner til liv, alt strekker seg etter solen og nyter den milde, fuktige luften.

Sommer betyr nye smil, nye sanger, gamle venner.

Sommer er glinsende svetteperler på varm hud i de evigvarende nettene. Sommer er bursdag og familie. Sommer er avkjølte kropper tullet inn i håndklær på svaberget. Sommer er vinden som treffer ansiktet, sommeren er havets refleksjoner av gull.

Sommeren er en klisjé. Det er derfor vi liker den så godt.

Sitater

Jeg elsker sitater. Her er et utvalg av noen jeg liker ekstra godt.

"Spør nogen hvad kjærlighet er, da er den intet andet end vind som suser i rosene og derpå stilner av. Men ofte er den også et ubrytelig seil som varer for livet, varer til døden" Knut Hamsun

"Playing it safe is the most popular way to fail." Elliott Smith

"Fremtid kan ei komme, thi når den kommer er den omme" Henrik Ibsen

"Etter hvert som tiden feller seg ned i oss, mens årene synker ned gjennom oss, kan vi innvendig vokse i klarhet, dybde og styrke. Og i lykkelige fall kan vi kanskje foreta boringer ned gjennom sjiktene i oss selv og finne lagret materiale, som vi kanskje ikke visste om engang, men som siden sist har fått en ny kvalitet og en overraskende verdi.
Alt på en betingelse: at vi ikke forråder oss selv. Og vi kan ikke forråde oss selv lumpnere enn ved å pynte på oss selv, som vi er nu, som vi var før." Hans Børli

På ferie hjemme

Jeg er på ferie hjemme. Et selvmotsigende begrep i seg selv. Men slik er det når man mesteparten av året er i utdanningseksil.

Det er lett å miste fatningen som Rasmus Berg og bli Erasmus Montanus etter å ha tilbrakt noen år som universitetsstudent og man kommer hjem for å tilbringe ferien med familie og gamle venner. Alle mine bygdekomplekser som jeg ikke ante jeg hadde kommer frem, og det er med kritiske øyne jeg ser rundt meg. Jeg vet at det er typisk student å oppføre seg slik, og nå er det mine tanker som er satt i sving.

Jeg er nok ikke den første som har flyttet hjemmefra for så å komme tilbake med et nytt perspektiv på hjemstedet. Når mine horisonter gjøres videre, skrumper andres inn. Å orientere seg mot den samme radiusen hver eneste dag tror jeg forårsaker denne skrumpingen. Bygde-Norge preges nok i stor grad av sneversynte, selvsentrerte mennesker hvor det er viktigst å fremstå som "bedre enn naboen", og de eneste standpunktene man tar er hvorvidt man vil ha øl i butikk eller bompenger.

Det er derfor det er fint å ha sin andre bopæl i en annen by. Det er når du blir liten og usynlig i en folkemengde du kan føle at du vokser, mens du minker blant få. Det er i hvert fall sånn jeg føler det, og nå lengter jeg plutselig tilbake til Hansabyen allerede. For å gjøre oppholdet mitt litt mer interessant får jeg skue på mine sambygdinger med litt andre briller og gjøre som Solveig pleier; se på det som et studie i sosiologi. Og kjenner jeg meg selv rett kommer jeg nok krypende tilbake til hjemlige strøk etter noen år til som kvasikulturell bedrevitende student.

Fløyen

I går var Andreas og jeg på Fløyen. Tross svakt batteri i kameraet fikk vi tatt noen bilder av oss som bevis på at vi var der.

Andreas fant seg en ny kamerat!

Søte Andreas med Bergen i bakgrunn

... og her er meg.

Jeg vil også benytte anledningen til å gratulere Ingebjørg og Torgeir med gutten som ble født i går kveld kl. 21:41. Navnet er for lengst bestemt, og den nyfødte skal hete Andreas. Ingebjørg kunne fortelle at alt står bra til med den lille familien, og nå gleder hele klassen seg til å hilse på den lille gullungen!

Vårtegn (fotoblogg)

På vår lille tur ute i dag, ante jeg og Fride et snev av vår i lufta. Vi fikk foreviget noen av vårtegnene vi fant, og nå venter vi bare på at gradestokken skal krype over ti grader og at solen skal holde seg på himmelen litt lenger.

Isen er ikke trygg. Det er bra parkavdelingen i Bergen gjør en god jobb. Jeg hadde ikke våget meg ut her.

Vårtegn under en stein på fjellet.

Forlatt paraply; et ikke sjeldent syn i Bergen.

Dette har ingenting med våren å gjøre. Fride fikk bare en trang til å posere som mannen på skiltet.

Folkemagneten Torgalmenningen trekker mennesker enten det er vår eller vinter. Mandag ca kl. 16:00.

Apple Lisa

I 1984 var Apples datamaskin med det vakre navnet Lisa den beste og flotteste på markedet. Lisaen var den første maskinen med grafisk skjerm og desktop med ikoner og pekepil slik vi er vant til, og var svært revolusjonerende innenfor dataverdenen. Apple Lisa var naturlig nok svært dyr, en slik maskin kostet vel rundt 30-60 000 kr den gang. Historien endte heller ikke bra, Lisa ble ingen stor markedssuksess selv om den var en revolusjon i seg selv, og i 1989 ble 2 700 Lisaer gravlagt i Utah.


Lisa var likevel til stor fascinasjon for en hel del av den mannlige befolkningen, inkludert min far som innrømmet at Lisa tronet førsteplassen på hans ønskeliste på midten av åttitallet.


(Han fikk da en svært så bra Lisa i 1985, dog uten grafisk skjerm. Mon tro hvem jeg er oppkalt etter...)


"Lisa 2" (1984/85). Jeg synes den er ganske søt.

Leseuke

Vi er i uke 9. På min semesterplan står det at uke 9 er "leseuke". Alle studenter vet at det egentlig betyr vinterferie. For mitt vedkommende gjorde jeg unna ferien i uke 8, og har dermed ikke gjort stort annet enn å faktisk lese i leseuken. Jeg har ikke vært flink og lest pensum, men skjønnlitteratur.

I helgen gjorde jeg unna Gro Dahles "Huset i snøen". Den var tilsynelatende enkelt og elegant skrevet, med korte avsnitt og kapitler. Ergo ganske bra for vinterferielesning. Gjennom å lese boken fikk jeg også vinterferiens dose med snø, siden snø er et gjennomgående tema og symbol (som tittelen også indikerer). Kort sagt handler boken om en far og en datter som skjuler seg i et hus, og datteren er nysgjerrig på å finne ut hvor moren hennes har blitt av. Vi får innblikk i tankene til jenta som ikke vet hvor gammel hun er eller hvor lenge hun har vært i huset. Et hus uten verken telefon eller radio.

Det er likevel et moment som er til stor irritasjon for meg når det gjelder "Huset i snøen". Midt i bokens kjerne får handlingen en underlig og svært usannsynlig tvist, etter min oppfatning. Kanskje bør jeg her legge til at jeg ikke liker fantasy og science fiction og alt som er det jeg vil kalle umenneskelig - for det er nettopp slik boken utarter seg til å bli. En nær og fin roman blir plutselig snudd på hodet og brakt inn i helt andre dimensjoner enn vår verden. Jeg ble nesten sint etter å ha lest boken, av skuffelse. En bok som lå an til å bli svært bra innfridde ikke forventningene i det hele tatt. Kall meg gjerne konservativ, men dette ble for nymotens! Takke meg til Garborg og Vesaas.

Heldigvis har jeg nå bare et par sider igjen av "Kim Novak badet aldri i Genesaretsjøen". Det er en ikke like intelligent skrevet bok som "Huset i snøen" er (i den bedre delen), men den er koselig og lettlest. Kanskje jeg får lyst til å se filmen til og med.

Strikkedilla

Fride startet en trend på tirsdag, da hun på quizen viste frem sitt nye prosjekt: å strikke mobilvarmere. Jeg ble mildt sagt imponert, og fortalte nyheten til mamma i går ettermiddag. Hun spurte om jeg ville lære meg å strikke, og før jeg visste ordet av det var vi på vei til garnbutikken.

Etter noen rette og vrange tok nøstene mine sakte men sikkert form som en lue. Det var så gøy å se at luen tok form at jeg satt oppe sent og stod opp tidlig for å bli ferdig, og i dag klokken 12 holdt jeg en fiks ferdig lue i hendene. Det er det første produktet jeg har strikket noen sinne, bortsett fra en katt jeg i følge mamma strikket på barneskolen. Jeg må si jeg kjenner et stikk av stolthet, og jeg tror ikke jeg har strikket mitt siste plagg!

Influensa?

Influensasymptomer:

Hodepine.
Feber omkring 38-40 grader.
Ømme muskler og ledd, samt smerter i brystet.
Manglende appetitt.
Føler deg trøtt og svak.
Nesen renner og du er sår i halsen og svelget.
Du kan ha tørr hoste og sover urolig.
Du fryser og har kuldegysninger.
Urolig mage.

Jeg har alle utenom de to første. Det passet dårlig, siden Tonje kommer i morgen og skal tilbringe vinterferien her. Jeg liker ikke å være syk, så nå er jeg sint.

I høst sa jeg til Andreas at jeg ikke har vært syk på så lenge jeg kan huske. Etter det har jeg blitt slått ut tre ganger. Neste gang skal jeg passe munnen min.

Nykritikk, russisk formalisme og Bauhaus

I dag lærte jeg at nykritikk er nærlesning av litterære tekster, med vekt på funksjonalitet og den dikteriske tekst som en organisme. Foreleseren forklarte videre begrepet ved å si at det er det samme som "new critisism", bare omvendt (?!), og at det kan sammenlignes med russisk formalisme. Jeg må si at det gjorde meg en smule forvirret.

Vel. Dagens forelesning førte til at jeg måtte bruke simple metoder for å utvide mitt begrepsapparat innenfor litteraturteorien. Derfor googlet jeg "russisk formalisme" (men det var først etter at jeg fant ut at Wikipedia ikke hadde noe å si om saken). Et av de første treffene var kultursidene til Nrk. De kunne si en hel del om formalismens historie, f.eks at retningen ble undertrykt under Stalin (men hva ble ikke det), og at en av deres talsmenn nesten ble ansatt som universitetslektor i russisk ved UiO. Det eneste de konkret kunne si om den litterære retningen er at den er "opptatt av de formelle elementene som konstituerer en dikterisk tekst". Ok. Formelle elementer, enkelt nok. Derav ordet formalisme, vil jeg tro.

I google-prosessen fant jeg også en hel del lenker til Bauhaus, som representerer det jeg vil tro kan kalles tysk formalisme innenfor kunst og arkitektur. Jeg har vel aldri lagt skjul på at jeg er en fan av alt som kom ut av Bauhaus de få årene den radikale kunstskolen eksisterte, uten den hadde vel bøker stadig blitt trykt med gotisk skrift og arkitekturen vært full av krimskramserier.

Wassily (1925). Stolen så mange har trykket til sitt hjerte.

Denne er fortsatt i salg og koster 369 euro. Det er denne som er med i Schweppes-reklamen. Jeg trodde den var dyrere!

Søndag

Det er nydelig vær i Bergen for tiden, og jeg tror at byens innbyggere håper på et nytt rekordforsøk, men denne gangen med antall regnfrie dager. Det vrimlet av mennesker på fløyfjellet i dag med ski, akebrett, hunder og kakao. Fride og jeg hadde ikke med noen av delene, men denne gangen husket vi kamera!

Hvis du er heldig ser du kanskje at vi har fått med en kjelke i bakgrunnen. Hurra!

Slik så Bergen by ut i dag, ca klokken 14:15.

Ellers er jeg stort sett fornøyd, mest fordi jeg fant dikt av Halldis Moren Vesaas på nett i dag. Jeg har vært på utkikk etter samlingen "Lykkelege hender" hele uken, men uten hell. Synes det er rart at verken biblioteket eller bokhandleren hadde den. Men nå er irirtasjonen over, og jeg kan møte forberedt til forelesning (hurra x 2). Jeg er også fornøyd fordi Andreas ville spise lapskaus og vafler hos meg i dag. Han har snart eksamen og trenger litt oppvartning.

Andreas surfer og venter på vafler.

Jeg holder ditt hode

Jeg holder ditt hode
i mine hender, som du holder
mitt hjerte i din ømhet
slik allting holder og blir
holdt av noe annet enn seg selv
Slik havet løfter en sten
til sine strender, slik treet
holder høstens modne frukter, slik
kloden løftes gjennom kloders rom
Slik holdes vi begge av noe
og løftes
dit gåte holder gåte i sin hånd

Stein Mehren

Om penger

Jeg har aldri drømt om å bli siviløkonom eller revisor. Hovedårsaken til det er at penger og tall ikke interesserer meg. Jeg innser likevel at forbruk er avhengig av inntekt, og hos meg har dette ikke stått i stil i det siste. Det er ikke lett å leve på et studielån med usle 6000 på konto i måneden, noe som er årsak til at 60% av studenter har deltidsjobb ved siden av studier. Jeg er en av de førti prosentene som ikke har det.

Nå har jeg altså bestemt meg for å minske forbruket mitt. Jeg skal bli flinkere til å tenke før jeg handler. Fra nå av skal jeg klare meg uten å kjøpe nye klær og sko (det finnes alltid noe i skapet), jeg skal ha med matpakke på skolen i stedet for å betale 40 kr for litt juice og en tørr vegetarciabatta, jeg må lære at kyllingfilet er dyrt mens fiskegrateng og suppe er billig - og ikke minst: vann er gratis. Jeg akter heller ikke å være støttemedlem på treningssenteret, nå skal jeg ha valuta for de 735 kronene jeg har betalt til SiB.

Dette høres ut som en dårlig klisje av en rekke nyttårsforsetter, men nå er vi allerede i februar. Dersom jeg klarer å føre en stram økonomipolitikk har jeg kanskje råd til å dra på tur med Andreas i påsken. Det kan være verdt å streve litt ekstra for.

Jentepose

I dag startet dagen bra, siden det første som møtte meg på vei til skolen var opplysningen om at det var utdeling av jenteposer (og gutteposer) utenfor HF-bygget. Jeg følte meg som en seksåring der jeg forventningsfull og fnisete gikk bort for å gribbe til meg semesterets pose med det som egentlig bare er reklame.

Årets pose var likevel bedre enn før. Den inneholdt:
Malaco Juicy drops
En pakke Extra melontyggegummi
En pakke Libresse med aloe vera
Omo-tabletter, Milo og tøymykner
Nescafe Cappuchino
Solidox tannkremtube
Maggi middelhavssuppe
Kinder bueno
Natusan Holiday Skin (stor flaske!)
Lipton tepose
Møllerens Morgenmüsli
Asan
Bixit fullkornsbar
Fishermans Friend
... og diverse annet som går rett i papirinnsamlinga.

Jeg sitter nå på skolen, det er bare to andre på datarommet og de har også fått jentepose. Grunnen til at jeg sitter her er en tekst jeg frivillig meldte meg til å skrive, men nå viser det seg at det ikke var så enkelt som jeg kanskje hadde trodd.

Well, well, back to work!

Snø

Det er snø i Bergen. Det er snø andre steder i Norge også, men i Bergen sentrum er det for meg et uvanlig fenomen. Byen ligger slik til mellom fjell og sjø at det sjelden blir kaldere enn tre varmegrader, og nedbøren som kommer helst er regn. I disse dager ligger derimot temperaturen rundt null, og landskapet er dekt av et hvitt teppe.

Det første bergensbefolkningen gjør når det ligger mer enn tre centimeter med snø på bakken, er å finne fram akekjelken og kjøpe akekort på Fløibanen. For 100 kroner kan man ta banen opp på toppen og ake ned så mange ganger man vil i løpet av en dag. Jeg forsøkte faktisk dette sist det var nok snø i Bergen, og det var en morsom aktivitet som fristet til gjentakelse. I går kveld gikk derfor jeg og min venn Fride en fjelltur for å sjekke ut forholdene.

Å være fotgjenger i en akebakke fant vi ut at kanskje ikke var så lurt. Veiene opp til fløyen er kanskje to meter brede, men det har ingenting å si når elleville elleveåringer uten kontroll kommer susende rett mot deg, og du vet ikke om du skal svinge til høyre eller venstre - sjansen for å bli påkjørt er like stor hvor enn du ferdes. Med oss gikk det likevel bra, selv om vi var litt nervøse hele veien opp (og ned - tanken på å få en kjelke i leggen var ikke fristende).

Det var en fin tur, spesielt fint var det å se hele bergen by fra toppen hvitkledd mot den svarte himmelen, og med tusenvis av gullfargede lys som glitret mot oss. Det er noe annet enn å se den regntung og grå. Jeg og Fride ble nesten litt patriotiske til vår andre hjemby, og angret skikkelig på at vi ikke tok med kamera. Her er imidlertid et bilde fra forrige aketur:

Nesten hele klassen: Meg (f.v), Ingebjørg, Silje Anette, Anne, Solveig og Linda.

I dag har jeg bare slappet av, og benyttet meg av aromaterapigavekortet jeg fikk med min kjære Andreas før jul. Det var helt topp, nå har jeg stresset helt ned og alle mine spenninger i nakken er borte. Jeg anbefaler alle å få aromaterapimassasje, det var fantastisk godt. Damene som jobbet der (klinikken på Galleriet) var kjempesøte, og de hadde laget det koselig med telys og dempet belysning. Det fristet så absolutt til gjentakelse.

I morgen er det på 'an igjen med Iser, Wittgenstein, Eco og Ricoeur. Jeg får lese litt på sengen så jeg klarer å henge med i svingene. Og apropos svinger: håper snøen holder seg så jeg får tatt årets store "nedtur" før det er for sent.

Pumps og sånt

Jeg har fått et syndrom jeg ikke tror er uvanlig blant jenter i 20-årene, nemlig Skodilla. Det hele har fortonet seg litt merkelig, for jeg har nemlig aldri hatt Skodilla før. Jeg har aldri googlet Manolo Blahnik eller Jimmy Choo før, heller ei besøkt shoewawa.com inntil for noen uker siden (på grunn av et Fakta på lørdag som handlet om sko). Jeg har naturligvis ikke råd til rådyre designersko, men har fått en pekepinn på hva som gjelder nå. Og det er to stikkord: Patentpumps og stilett.

Siden min bedre halvdel er langt unna, har jeg også hatt mye tid for meg selv i det siste. Det har resultert i noen runder i byen. Og tre par sko. Ikke fornuftige, myke, gode sko, men stive sko som ser pene ut. Det var en ny og svært så god opplevelse. Jeg har faktisk begynt å tro på utsagnet om at shopping er terapi.

Sistnevnte aktivitet (shopping) ble det forøvrig mye av i helgen, for da hadde jeg mamma på besøk. Planen var egentlig å gå til anskaffelse av et teppe til leiligheten, men jeg tror vi endte opp med alt annet enn akkurat det.
Når jeg tenker meg om er det kanskje praktisk å ikke ha teppe, da slipper jeg i hvert fall at noen søler på det. Det er lettere å fjerne flekker fra gulv.
Dessuten har jeg tøfler og tjukkesokker (og pumps), så jeg fryser ikke på beina.

Første studieuke over

Min første uke som nordiskstudent på 200-nivå er over. Det er fint å være over grunnfagsnivå nå kjenner jeg, endelig kan jeg fordype meg litt mer i litteratur og slippe å terpe på den kjedelige språkbruksanalysen, ordklassedebatten, pragmatikken, syntaks, morfologi og alt det som alle mine studievenner har valgt. Jeg er en av omtrent sju som har valgt litterær analyse og teori. Mon tro hvorfor vi er så få? Vi gjør jo spennnende ting som å lese Ricoeur og Iser.

Jeg tar også et obligatorisk lærerstudentemne, nemlig norsk fagdidaktikk. Der er vi hele fire stykker som følger "forelesningene" (gruppemøter?). Så langt ser fagdidaktikken ut til å være både nyttig og spennende, i dag lærte vi hvordan vi skal gå gjennom dikt og litterær tolkning som lærere i norskfaget. Vi lærte også her at Ricoeur og Iser er kloke menn, jeg tror de kommer til å bli forbildene mine i løpet av halvåret.

I kveld hadde jeg også besøk av klassen, eller det vil si de som er igjen av oss - de som ikke er gravide eller har stukket til island. Det var trivelig med besøk, vi spilte både TP og Passport (viktig tillegsopplysning: mitt lag vant begge spillene) samt spiste noen fantastiske muffins jeg hadde laget med god hjelp fra Toro. Jeg tok polaroidbilder av alle 4 som var på besøk og hengte de opp på skryteveggen min som jeg startet i forrige uke. Alle som kommer innom leiligheten min må bli tatt bilde av heretter.

Andreas har nå vært i Volda i tre uker. Det er fryktelig lenge, og jeg merker godt at han ikke er i nærheten. Fraværet hans har resultert i et stort overskudd av tid som må slås i hjel, og den tiden har jeg brukt på å rydde, omstrukturere saker og ting, organisere alt som går an å organisere (ting på badet, klær, skittentøy, vesker, bøker, blader, sko, you name it). Til og med boden min har fått en bedre struktur. Siden alt er på stell i leiligheten for tiden passer det bra at jeg får besøk av mamma i morgen. Jeg gleder meg veldig til hun kommer, for dagene blir ofte lange alene. På lørdag skal vi kjøpe teppe til meg. Jeg har funnet et fint et på Bolia. Der har de mye fint.

Nytt semester

Så var januar her, jeg er på plass i Bergen og er klar for et nytt år med studier.

I dag fornyet jeg medlemsskapet mitt på SIB-treningssenteret. Jeg vet at januar er måneden for å starte på ny, det er den også for meg, men jeg fikk nesten sjokk da jeg så hvor mange som hadde funnet veien til sentrum for å trene. Det bugnet over av mennesker med nyttårsforsetter. Køene var lange over alt, jeg måtte til og med stå i kø for å komme inn i garderoben. Da jeg først kom inn lå det en stram eim av svette og surlukt i den ellers så velduftende jentegarderoben. Det var omtrent ikke et skap å oppdrive, men jeg fant ett ledig nederst i hjørnet, etter å ha ålet meg mellom svette kropper og noen nydusjede.

Som om garderobeopplevelsen ikke var ille, var selve treningslokalet enda verre. Det var kø til alle apparatene. Jeg hadde tenkt å varme opp med litt jogging til å begynne med, men endte opp med en knirkende ellipsemaskin. Det var i og for seg greit nok, siden den var plassert rett foran flatskjermen med Simpsons på.

Det ble en relativt kort treningsøkt i dag, med bare litt kondisjon og styrke, og jeg vet ikke om jeg vil tilbake i morgen. Men jeg fikk i hvert fall gjort det som alle andre var på treningssenteret for å gjøre: lette samvitigheten.